Kokosnøtt
Kokosnøtt
Av /Shutterstock.
Kokosnøtter
Kokosnøtter
Av /Shutterstock.

Global produksjon av kokosfiber, 1961-2021

1961 358368
1962 389528
1963 375197
1964 393157
1965 384116
1966 372025
1967 386985
1968 406764
1969 411818
1970 420648
1971 428938
1972 432358
1973 375689
1974 389211
1975 418616
1976 400753
1977 355361
1978 383353
1979 395488
1980 384912
1981 390983
1982 434892
1983 402337
1984 425422
1985 462017
1986 461958
1987 449666
1988 484706
1989 543499
1990 588733
1991 577310
1992 628241
1993 654405
1994 728200
1995 1011190
1996 1042990
1997 983610
1998 931120
1999 970990
2000 945090
2001 915590
2002 904080
2003 1006350
2004 953210
2005 994550
2006 1023660
2007 1082660
2008 1055914
2009 1114845
2010 1112020
2011 1086640
2012 1132624.71
2013 1206110.54
2014 1181511.76
2015 1208673.45
2016 1211494.88
2017 1221470.98
2018 1242846.87
2019 1256812.83
2020 1272300.34
2021 1287624.32
Kilde: FAOSTAT

Kokosfibre er naturfibre fra kokosnøtter som brukes til tekstilfibre.

Faktaboks

Også kjent som

Coir

Årlig global produksjon
1,3 millioner tonn (2021)

Egenskaper og bruk

Kokos består som andre plantefibre av cellulose. Fibrene hentes fra det tykke fiberlaget som omgir nøttenkokospalmen. Fibrene har ulik tykkelse, styrke og lengde, 1/3 er opptil 25 cm, resten korte.

Fibrene brukes blant annet til børster, tauverk, tepper og til fremstilling av nett til å holde jord på plass i bratt terreng, eller der det er problemer med erosjon og slitasje. Et biprodukt ved fiberbehandlingen er «kokosmel» (engelsk: coir dust), som brukes som jordforbedringsmiddel.

Historie i Norge

Kokos har vært vevet i Norge. Det Norske Kokosvæveri ble etablert i 1918. I 1950-årene ble det, i tillegg til kokosmatter og løpere, startet produksjon av gulvtepper i ull, og navnet på veveriet ble endret til Det Norske Teppe- og kokosveveri. Senere byttet bedriften navn til Mandal Veveri. Bedriften er nå kjøpt opp og lagt ned.

Bærekraft

Kokos er som andre plantefiber biologisk nedbrytbart og fornybart. En fordel med kokos er at den er et avfallsprodukt fra matproduksjon.

Kokos og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med, ikke minst gjennom bruk av syntetiske fibermatter i bygg og anleggsarbeid samt jord og hagebruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2013): Ren ull. Oslo: Solumbokvennen
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal: (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg