margarin

Margarin med høyt innhold av flerumettet fett er mykt, selv når det oppbevares i kjøleskap.
margarine
Av /iStockphoto.

Margarin er et smørlignende produkt som fremstilles av plantefett eller en blanding av plantefett og marint fett (fett fra fisk og andre sjødyr). Margarin brukes på samme måte som smør: til å smøre på brødet, til steking, baking og andre typer matlaging.

Faktaboks

uttale:
margarˈin
etymologi:
fransk, avledet fra gresk ‘perle’

Fremstilling og bruk

Margarin er en fast emulsjon av fett og vann som er tilsatt tilsetningsstoffer som salt, melketørrstoff, lecitin, naturlig farge, A-vitamin og D-vitamin. Margarin fremstilles også uten salt og/eller melketørrstoff.

Vanlig margarin inneholder vanligvis ca. 80 prosent fett og ca. 16 prosent finfordelt vann.

Energiinnholdet i margarin er ca. 725 kcal (nesten 3000 kJ) per 100 g. De viktigste margarintypene er

  • margarin med 50–60 prosent planteolje, for eksempel soyamargarin, som inneholder 30–50 prosent flerumettede fettsyrer
  • vegetabilsk margarin, fremstilt av planteoljer og herdet vegetabilsk fett; inneholder 10–25 prosent flerumettede fettsyrer
  • blandingsmargarin, fremstilt av planteoljer og herdet marint fett; også 10–25 prosent flerumettede fettsyrer

Høyt innhold av flerumettede fettsyrer gir myke margarintyper. Myk margarin er gradvis blitt dominerende på markedet sammen med magrere lettmargarin. Innenfor disse hovedgruppene finnes diverse varianter beregnet til ulike bruksområder, for eksempel bakeformål.

Den første norske margarinloven kom i 1886, og deretter kom det nye lover i 1902 og 1931. Den siste margarinloven, fra 1948, ble opphevet i 1991. Etter 1950 var det lenge påbudt å vitaminisere all norsk margarin ved tilsetning av A-vitamin og D-vitamin.

Forbruket av margarin har gått kraftig ned de senere årene, fra 18,8 kg per person per år i 1970 til 9,3 kg per person per år i 2003 og 5,8 kg per person i 2012.

Historikk

Artikkelen om margarin i 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet førte til folkeflytting fra landsbygda til byene, og det oppstod mangel på blant annet smør. Særlig ille var situasjonen i Frankrike, hvor Napoleon 3 satte opp en belønning til den som kunne fremstille en smørerstatning. Belønningen ble vunnet av den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–1880). Fransk og britisk patent ble tatt ut i 1869, og margarin ble første gang fremstilt i 1870 i Paris.

I Norge ble Skandinavias første margarinfabrikk, Aug. Pellerin Fils & Co., opprettet i 1876 i Oslo. A/S Margarincentralen ble opprettet i 1936 som salgsselskap for 25 margarinfabrikker. I 1970 ble den slått sammen med en rekke andre fabrikker til Forenede Margarinfabrikker A/S, med en markedsandel på over 70 prosent. I 1988 forandret Forenede Margarinfabrikker sitt firmanavn til A/S Forma, i 1997 til Mills DA.

Selv om råstoffene og fremstillingsmetodene siden starten har gjennomgått en betydelig utvikling, er hovedprinsippene de samme. De første årene ble storfetalg som var befridd for stearin benyttet som råstoff, og fra ca. 1900 ble de animalske råstoffene mer og mer erstattet av raffinert kokosfett. Første verdenskrig (1914–1918) skapte behov for nye råstoffer i form av herdet raffinert hvalolje, en utvikling som skapte grunnlag for en egen norsk fettherdingsindustri. Under andre verdenskrig var herdet hval- og sildeolje lenge det eneste fettråstoffet i norsk margarin sammen med smør, men utviklingen på råstoffsiden med rikelig tilgang på planteoljer, blant annet soyaolje, førte til at margarinmarkedet ble mer nyansert.

Det arbeides stadig for å bedre fettsyresammensetningen i margarin, blant annet ved å redusere innholdet av transfettsyrer, som antas å ha negativ helseeffekt. I Norge er det etter 2014 forbudt å omsette margarin eller andre fettprodukter med mer enn 2 prosent transfettsyrer.

Kommentarer (2)

skrev Kjetil Dybvik

Jeg fant et blogginnlegg hvor det påstås at margarin er et veldig farlig produkt. Bloggeren har også skrevet på Facebook til meg at verken Store Norske leksikons artikkel eller Wikipedias artikkel er korrekte. Jeg lurer på om dere har noen kommentarer til dette blogg-innlegget:http://blogg.lavkarbokosthold.no/2012/11/22/hva-velger-du/Vennlig hilsenKjetil D

svarte Georg Kjøll

Hei Kjetil. Dessverre har vi ikke noen fagansvarlig for dette fagområdet akkurat nå, så jeg har ingen jeg kan spørre om å engasjere seg i diskusjonen på bloggen du nevner. Men jeg skal skrive opp artikkelen på lista over ting eventuelle nye fagansvarlige skal se på, så kommer vi forhåpentligvis tilbake til spørsmålet. Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg