Margarin, en fast emulsjon bestående av ca. 80 % fett, ca. 16 % finfordelt vann og ca. 4 % tilsetningsstoffer: salt, melketørrstoff, lecitin, naturlig farge, vitamin A og D. Margarin fremstilles også uten salt og/eller melketørrstoff til diettformål. Margarin brukes på samme måte som smør; til påsmøring av smørbrød, til steking, baking og andre matlagningsformål. Energiinnholdet i margarin er ca. 725 kcal eller nesten 3000 kJ per 100 g. Fra ca. 1965 omfatter de viktigste margarintypene: blandingsmargarin fremstilt av planteoljer og herdet marint fett, vegetabilsk margarin fremstilt av planteoljer og herdet vegetabilsk fett, begge med 10–25 % flerumettede fettsyrer (linolsyre), og margarin med 50–60 % planteolje, f.eks. soyamargarin, som inneholder 30–50 % flerumettede fettsyrer. Høyt innhold av flerumettede fettsyrer gir myke margarintyper. Mykmargarin er gradvis blitt dominerende på markedet sammen med den magrere lettmargarin. Innenfor ovennevnte hovedgrupper finnes diverse varianter beregnet til ulike bruksområder, bl.a. bakeformål.

De fleste land har særskilte margarinlover og forskrifter om fabrikasjon, emballasje og omsetning. Første norske margarinlov kom i 1886, någjeldende lov er av 5. mars 1948, supplert med forskrifter av 28. mai 1976 og 1. juli 1991. Siden 1950 er det påbudt å vitaminisere all norsk margarin; dette skjer i dag ved tilsetning av vitamin A (900 μg retinolekvivalenter/100 g) og vitamin D (8 μg/100 g).

Forbruket av margarin er halvert de senere årene, fra 18,8 kg per person per år i 1970, til 9,3 kg per person/år i 2003. Av forbruket i 2003 var 3 kg lettmargarin.

Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet førte til folkeflytting fra landsbygda til byene, og det oppstod mangel på bl.a. smør. Særlig ille var situasjonen i Frankrike, hvor Napoleon 3 satte opp en belønning til den som kunne fremstille en smørerstatning. Belønningen ble vunnet av den franske kjemiker Hippolyte Mege-Mouries (1817–80). Fransk og britisk patent ble tatt ut i 1869 og margarin ble første gang fremstilt 1870 i Paris.

I Norge ble Skandinavias første margarinfabrikk, Aug. Pellerin Fils & Co., opprettet 1876 i Oslo. A/S Margarincentralen ble opprettet i 1936 som salgsselskap for 25 margarinfabrikker. I 1970 ble den slått sammen med en rekke andre fabrikker til Forenede Margarinfabrikker A/S, med en markedsandel på over 70 %. I 1988 forandret Forenede Margarinfabrikker sitt firmanavn til A/S Forma, i 1997 til Mills DA.

Selv om råstoffene og fremstillingsmetodene siden starten har gjennomgått en betydelig utvikling, er hovedprinsippene de samme. De første årene ble storfetalg som var befridd for stearin benyttet som råstoff, fra ca. 1900 ble de animalske råstoffene mer og mer erstattet av raffinert kokosfett. Krigen 1914–18 skapte behov for nye råstoffer i form av herdet raffinert hvalolje, en utvikling som skapte grunnlag for en egen norsk fettherdingsindustri. Under den annen verdenskrig var herdet hval- og sildolje lenge det eneste fettråstoff i norsk margarin sammen med smør, men utviklingen på råstoffsiden med rikelig tilgang på planteoljer, bl.a. soyaolje, har ført til at margarinmarkedet er blitt mer nyansert.

Margarinindustrien arbeider stadig for å bedre fettsyresammensetningen i margarin, bl.a. ved å redusere innholdet av transfettsyrer som antas å ha negativ innvirkning på linje med mettede fettsyrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. november 2012 skrev Kjetil Dybvik

Jeg fant et blogginnlegg hvor det påstås at margarin er et veldig farlig produkt. Bloggeren har også skrevet på Facebook til meg at verken Store Norske leksikons artikkel eller Wikipedias artikkel er korrekte. Jeg lurer på om dere har noen kommentarer til dette blogg-innlegget:

http://blogg.lavkarbokosthold.no/2012/11/22/hva-velger-du/



Vennlig hilsen

Kjetil D

23. november 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Kjetil. Dessverre har vi ikke noen fagansvarlig for dette fagområdet akkurat nå, så jeg har ingen jeg kan spørre om å engasjere seg i diskusjonen på bloggen du nevner. Men jeg skal skrive opp artikkelen på lista over ting eventuelle nye fagansvarlige skal se på, så kommer vi forhåpentligvis tilbake til spørsmålet.



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.