Jura, juratiden, geologisk tidsavsnitt som ligger mellom 200 og 146 millioner år tilbake, dvs. i midtre del av Jordens mellomalder (mesozoikum). Perioden kom etter trias og ble fulgt av kritt. Den deles inn i tre epoker: tidlig-, mellom- og senjura for henholdsvis 200–176, 176–161 og 161–146 millioner år siden.

Bergartene som ble dannet i løpet av jura, utgjør jurasystemet, som først ble navngitt av A. von Humboldt.

I begynnelsen av jura begynte det store kontinentet Pangea å bryte i stykker, og de enkelte delene drev til hver sin kant. Atlanterhavet begynte å danne seg mellom Nord-Amerika og Europa; klimaet var varmt, og grunne hav bredte seg langt inn over kontinentene. Det ble dannet mye kalkstein og slamstein i havet, både på dypt og grunt vann. I Asia ble det dannet kontinentale avleiringer bl.a. med steinkull.

De første, primitive pattedyrene, små dyr på størrelse med mus, begynte å utvikle seg i jura, men perioden er særlig kjent for dinosaurene, som omfattet de største landdyr som har levd på Jorden, både planteetere og rovdyr. I luften seilte flygeøgler (Pterosauria) og de første fuglene begynte å dukke opp (Archaeopteryx). I havet var dyrelivet preget av svaneøgler (Plesiosauria), fiskeøgler (Ichthyosauria) og særlig rikelig av blekkspruter som ammonitter og belemnitter.

På land var tropiske skoger utbredt, med bregner, konglepalmer og bartrær, men moderne blomsterplanter manglet ennå.

Langs midten av Nordsjøen var det allerede i trias begynt å danne seg en rift (graben) i nord–sørlig retning. Havet trengte i tidlig jura sørover et utjevnet ørkenlandskap. Her ble det et stadig skiftende øyrike med grunne havstrekninger, flate landområder, sumper og delta. En av de sandige delta-avleiringene fra tidlig jura ble til Statfjordsandsteinen, en viktig reservoarbergart for olje, og flere av de yngre sandsteinene er også viktige reservoarer for petroleum.

I midten av perioden hevet Nordsjøområdet seg til et lavland som ble utsatt for erosjon og vulkansk virksomhet. Et mektig delta, Brentdeltaet, bredte seg nå med en strandsone over hele den nordlige delen av Nordsjøen, og avsetningene her ble senere til Norges viktigste reservoarbergarter for petroleum.

I sen jura lå mesteparten av Nordsjøområdet igjen under havnivået, og det ble avleiret et mudder med mye organisk materiale, som gav opphav til en bergart kjent som Kimmeridgeskiferen. Denne ble etter hvert en viktig kildebergart for olje, og grunnlaget for de fleste forekomstene i Nordsjøen og lenger nordover langs norskekysten (f.eks. Statfjord, Brent, Gullfaks og Troll).

Fra fastlands-Norge kjennes bergarter fra overgangen jura–kritt på Andøya. Her er sandsteiner, steinkull og skifer hvor det bl.a. er funnet et nesten fullstendig bevart skjelett av en fiskeøgle. Under Beistadfjorden innerst i Trondheimsfjorden er det et lite felt fra jura, og løsblokker av finkornet, kalkholdig og fossilrik sandstein fra midtre jura finnes spredt ved Froøyane og fastlandet innenfor, trolig skjøvet opp av isbreene fra lignende små kystnære sedimentbassenger. Under undersjøisk tunnelarbeid ved Bjorøy sør for Bergen kom man inn i soner av løs, kullførende jura-sandstein og konglomerat som medførte store tekniske problemer.

På Svalbard er det betydelige forekomster av bergarter fra jura.

Navnet er etter Jurafjellene ved grensen mellom Frankrike og Sveits; opprinnelig et ord for skog.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.