Gullfaks

Plattformen Gullfaks B og et supply-skip.
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Gullfaks, plasseringskart
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Gullfaks og feltene i området rundt.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gullfaks, inklusive Gullfaks Vest, er et petroleumsfel i den nordlige del av Nordsjøen, like øst for Statfjord-feltet. Feltet ligger i blokk 34/10, den såkalte «Gullblokken», og vanndypet er 130–220 meter.

Faktaboks

Etymologi

I de norske folkeeventyrene er Gullfaks et skip som går like godt til lands som til vanns.

Feltet ble funnet i 1978, og konsesjonen ble tildelt samme år. Utbyggingsplanen ble godkjent 9. oktober 1981 og produksjonsstart var 22. desember 1986.

Gullfaks var det første feltet som ble utbygd med bare norske rettighetshavere, og det var første gang et norsk selskap (Statoil) stod for utbygging og drift. I letefasen var Esso teknisk bistandsyter, i utbyggings- og driftsfasen Conoco.

Operatør er Equinor.

Utbygningsløsning

Gullfaks er utbygd med tre betongplattformer av Condeep-typen, Gullfaks A, B og C. Gullfaks A og C er tilnærmet identiske, fullt integrerte plattformer på henholdsvis 135 og 217 meters vanndyp. Gullfaks B er en bolig-, bore- og vanninjeksjonsplattform på 145 meters vanndyp.

Satellittfelt

Gullfaks Vest, med produksjonsstart 1993, og Gullfaks Lunde, med produksjonsstart 1996, dreneres med brønner boret fra henholdsvis Gullfaks B og Gullfaks C.

De tre satellittfeltene Gullveig (påvist 1995), Gullfaks Sør (påvist 1979) og Rimfaks (påvist 1983) er utbygd med til sammen ti brønnrammer på havbunnen med produksjonsrør til Gullfaks A-, og C-plattformen som fjernopererer satellittene.

Oljeproduksjon i satelittfeltene startet i 1998 (Gullveig) og 1999 (Gullfaks Sør og Rimfaks). Gassutvinning på Gullfaks Sør startet i 2001. I 2005 ble funnet Skinfaks inkludert i Gullfaks Sør, og det ble godkjent en ny utbyggingsplan for Rimfaks og Skinfaks. Denne forekomsten er imidlertid ikke i produksjon.

Reserver

Utvinnbare reserver er per 2017 anslått til 379,8 millioner Sm 3 råolje, 23,1 milliarder Sm3 naturgass og 2,8 millioner tonn NGL.

Reservoarbergarter

Olje og gass forekommer i sandstein fra midtre juratiden som tilhører Brentgruppen og sandstein fra tidlige juratiden og slutten av triastiden som tilhører formasjonene Cook, Statfjord og Lunde.

Utskipning

Stabilisert olje lagres i behandlingsplattformene Gullfaks A og Cs understell og blir lastet på feltet via lastebøyer til skip. Denne transporten er organisert i I/S Gullfaks Transport. Gassen blir transportert gjennom Statpipe til Kårstø i Rogaland. Her blir kondensatet skilt ut, mens tørrgassen transporteres videre til Emden-terminalen i Tyskland.

Gullfaks C mottar og behandler petroleumsstrømmen fra Tordis; Gullfaks A mottar, lagrer og skiper ut råoljen fra Vigdis og Visund.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg