svaneøgler

Styxosaurus, en svaneøgle med lang hals og lite hode. Bildet viser hvordan en kunstner ser for seg at dyret så ut da det levde. Grunnlaget for slike illustrasjoner er fossiler.
Styxosaurus
Av /iStock.
Liopleurodon, en svaneøgle med stort hode og kort hals.
Liopleurodon
Av /iStock.

Svaneøgler er en stor gruppe med utdødde, marine reptiler som levde i havet samtidig som dinosaurene levde på land. Noen av dem hadde en veldig lang hals og et lite hode, mens andre hadde enormt hode og kortere hals. Blant de sistnevnte finner vi de største rovdyrene som noensinne har levd i havet, slik som Liopleurodon.

Faktaboks

Også kjent som

Plesiosauria, plesiosaurer

Beskrivelse

Svaneøglene varierte mye i utseende og størrelse. De minste var noen meter lange, mens de største ble så mye som 13 meter. Kroppen var kompakt og bredere enn høy. De hadde store ribbein og bukribber (gastralier), mens halen var relativt kort. Alle fire armer og bein var utviklet til kraftige luffer som den brukte til å svømme med. Utseendemessig finnes det ingen nålevende dyr å sammenlikne med.

Noen svaneøgler hadde ekstremt lang hals, med opp til 70 nakkevirvler, og et lite hode, for eksempel Elasmosaurus, Plesiosaurus og Colymbosaurus. Hos førstnevnte utgjorde halsen to tredeler av kroppslengden. Andre hadde enorme hoder, kort hals og svære tenner, slik som Pliosaurus og Liopleurodon. Mellom disse to ytterpunktene fantes det mange arter med kombinasjon av disse trekkene.

Levevis

Svaneøglene pustet med lunger, og måtte opp til havoverflaten for å puste. Tidligere trodde forskere at de la egg på land, men nå vet vi at de fødte levende unger i vann.

De svømte med alle fire luffene, og det er til stadighet debatt om de svømte mest som en skilpadde, sjøløve eller om det bør kalles undersjøisk flyving, i likhet med pingviner. Svaneøgler var rovdyr. Hva de spiste, og hvordan, varierte med utseende. Noen spiste antakelig mest blekksprut, mens andre spiste fisk og større dyr.

Utbredelse

Fossil av svaneøgle fra sein juratid på Svalbard.

Fossil
Av .

I tidlig juratid hadde svaneøglene spredt seg ut slik at de fantes i alle havområder. Noen få fossilfunn er gjort i sedimenter fra ferskvann eller brakkvann. I Norge er svaneøgler kjent fra Svalbard og det svært fossilrike Slottsmøyaleddet fra sein juratid (omtrent 150 millioner år siden), der det er funnet omtrent 30 skjeletter av svaneøgler. De tilhører slektene Colymbosaurus, Spitrasaurus, Pliosaurus og Djupedalia.

Systematikk

Svaneøgler er en orden reptiler, og heter Plesiosauria på latin. De hører til i gruppen Sauropterygia, i likhet med blant annet nothosaurer. Man deler gjerne svaneøglene i langhalsede «plesiosaurer» og korthalsede «pliosaurer» basert på utseende, og tidligere trodde man at dette var to ekte, eller monofyletiske, grupper. Det har imidlertid vist seg at de ulike tilpasningene har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre, ved konvergent evolusjon.

Opprinnelse og utdøing

De første svaneøglene er kjent fra sen triastid (norian, 209–228 millioner år siden). De hadde forfedre på land, som skiftet miljø fra land til vann, i likhet med fiskeøgler, hvaler og seler. Svaneøglene døde ut i masseutryddelsen på grensen mellom tidsperiodene kritt og paleogen (66 millioner år siden), og har ingen nålevende etterkommere.

Forskning

Svaneøgler var blant de første store, utdødde dyrene som ble kjent fra fossiler, tidlig på 1800-tallet. Tidligere trodde man at svaneøglene holdt halsen rett oppover og over vann, derav det norske navnet. Nyere forskning har tatt livet av den hypotesen, og forskerne tror nå at de svømte med halsen omtrent rett framover i vannet og i hovedsak bøyde den nedover.

Noen har foreslått at sjøuhyret i Loch Ness egentlig er en svaneøgle, men ingen forskning tyder på det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg