Elektrisk lokomotiv, drivvogn for elektrisk jernbanedrift, som får sin strømforsyning enten fra akkumulatorer eller fra kontaktledning og skinnegang. I siste tilfelle kan både likestrøm og vekselstrøm benyttes.

I 1879 viste tyskeren Werner Siemens et elektrisk lokomotiv på en utstilling i Berlin, og hans modell fikk interessen opp for elektrisk drift.

I Norge bygde jernbanevognfabrikken Skabo det første elektriske lokomotiv 1896. I 1907 ble den privateide Thamshavnbanen elektrifisert, den første statsbane (Oslo–Drammen) 1922. NSB benytter vekselstrøm med 16 2/3 perioder per sekund og ca. 16 000 V spenning.

Som en av de første jernbanene i Europa tok NSB asynkronteknikken i bruk i lokomotiver. Med trefase asynkron kortslutningsmotor kan både spenning og frekvens reguleres, noe som gjør at lokomotivet kan gi full ytelse over et større hastighetsområde.

Ved NSB er 58 prosent av banelengden elektrifisert, men her foregår over 80 prosent av trafikken. De viktigste linjene som ikke er elektrifisert, er Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. De nyeste lokomotivtypene er:

El. 17, i drift fra 1982. Det er et lett lokomotiv, særlig beregnet på ekspresstog og konstruert for en maksimal hastighet på 150 km/h. Loktypen ansees å være lite vellykket og brukes i dag mest på Flåmsbanen, paradoksalt nok den banen med lavest reisehastighet.

El. 18, i drift fra 1996–97. Det er et universallokomotiv med en kontinuerlig ytelse på 5,4 MW og med en maksimalhastighet på 200 km/h. Lokomotivene ble levert av ABB Strømmen, ABB Verkehrssysteme (Sveits) og Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik (SLM).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.