volt

Volt er avledet SI-enhet for elektrisk potensial, elektrisk spenning og elektromotorisk spenning. Symbolet for volt er V.

Faktaboks

etymologi:
også kjent som:

V

En volt er lik spenningen mellom to punkter på en leder hvor det, når det går en konstant strøm på én ampere (A), utvikles en effekt på én watt (W) mellom punktene. Dette tilsvarer at resistansen mellom punktene er én ohm (Ω). Med symboler skrives dette

1 V = 1 W/A = Ω · A

Historikk

Volt ble i 1880-årene godkjent som praktisk enhet for spenning, lik 108 elektromagnetiske CGS-enheter (absolutt volt). Se også elektrisitet (måleenheter).

Måleteknisk var denne størrelsen vanskelig å bestemme. Den 4. internasjonale elektriske kongress definerte derfor i 1893 internasjonal volt ved å fastlegge spenningen til Clarks element til 1,434 V. I 1911 ble Clarks element erstattet med westonelementet med spenning 1,0183 V ved 20 °C som normal.

På grunn av forbedret måleteknikk vedtok CGPM i 1948 den definisjonen som nå brukes, og som er identisk med den opprinnelige definisjonen av absolutt volt. Westonelementets spenning var da bestemt til 1,018 64 V, slik at en internasjonal volt ble lik 1,000 33 V. Westonelementet ble fortsatt brukt som normal ved instrumentjustering.

I 1988 godkjente CIPM ( se Generalkonferansen for mål og vekt) at volt fra 1990 måleteknisk skal være definert ved at den såkalte Josephson-konstanten KJ = 2e/h er satt lik 4,835 979 · 1014 Hz/V. Samtidig ble det vedtatt å fastlegge enheten for resistans, ohm, ved hjelp av von Klitzing-konstanten.

Bestemmelsene forandrer ikke definisjonen av enhetene, men gir nøyaktigere verdier enn dem som kan fastlegges direkte fra definisjonene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg