Studenter i verksted. Av . Begrenset gjenbruk

arkitektutdanning i Norge

Av .
Frode Rinnan ved tegnebordet i 1940, før han under krigen ble arrestert av nazistene
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Steindalsfossen, Kvam herad i Hordaland
Steindalsfossen
Av /Grindaker landskapsarkitekter og Jarmund-Vigsnes arkitekter.

Mellom 1803 og 1898 og fra 1932 inntil flytting til Linderud i 1969 holdt Krigsskolen til i Tollbugata i Oslo sentrum.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Tittelen arkitekt er ikke formelt beskyttet. Utdanningen er et profesjonsstudium, som foregår ved vitenskapelige høgskoler og universiteter og tar 5–6 år. Dagens arkitekter tar mastergrad i arkitektur, landskapsarkitektur eller interiørarkitektur, som er beskyttede titler.

Det utdannes omkring 280 arkitekter per år i Norge (2021), som fordeler seg omtrent til 170 arkitekter, 70 landskapsarkitekter og 25 interiørarkitekter. I tillegg fullfører (rundt 40–50) studier i utlandet, fortrinnsvis i Danmark, Storbritannia og USA. Dessuten arbeider et stort antall arkitekter med utenlandsk opprinnelse her i landet. Det gis også utdanning på bachelornivå, men disse kvalifiserer ikke for medlemskap i de ulike arkitektorganisasjonene.

Studiesteder

Hydroparken i Oslo fra 1962 er det første eksempelet på samarbeid mellom arkitekt, landskapsarkitekt og kunstner i et urbant parkanlegg. Landskapsarkitektene Morten Grindaker og Egil Gabrielsen samarbeidet med arkitekten Erling Viksjø og kunstneren Odd Tandberg.
Hydroparken i Oslo
Av .

AHO

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har mastergradsstudier i arkitektur, landskapsarkitektur, industridesign og urbanisme (by- og regionplanlegging). Skolen ble formelt opprettet i 1966. Der tas det årlig opp omkring 60 studenter i arkitektur, 30 i industri- og tjenestedesign samt 20 i landskapsarkitektur.

BAS

Arbeidsstudio ved Bergen Arkitektskole
Arbeidsstudio ved Bergen Arkitektskole
Av .

Bergen Arkitekthøgskole har mastergradsstudier i arkitektur. Skolen er en privat stiftelse opprettet i 1986, som et alternativ til de statlige utdanningstilbudene. Det faglige utgangspunkt kretser rundt begrepet åpen form, ressursbruk og stedstilpassing gjennom forståelse av landskap og lokale forhold. BAS tar opp cirka 30 studenter per år.

KHIO

Kunsthøgskolen i Oslo gir mastergrads- og bachelorutdanning i interiørarkitektur og møbeldesign. KHIO ble opprettet i 1996 som en sammenslutning av flere kunstneriske og kreative høgskoler. Fagene interiørarkitektur og møbeldesign kom fra den gamle Statens håndverk- og kunstindustriskole i Oslo, opprettet i 1818. Årlig tar avdelingen opp cirka 40 studenter på bachelorstudiet og 30 på mastergradstudiet.

NMBU

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir mastergradsutdanning i landskapsarkitektur og i Landscape Architecture and global sustainability. NMBU ble opprettet på Ås i 1859 som Den Høiere Landbruksskole. Undervisning i hagekunst og parkplanlegging startet i 1887. Årlig tas det opp 40 studenter på linjen samt 25 til masterutdanning innen Landscape Architecture and global sustainability.

NTNU

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, tidligere NTH, ble etablert i Trondheim i 1910 for å gi en samlet og fullverdig høyere tekniske utdanning. Arkitektlinjen tar opp 80 mastergradsstudenter per år. I tillegg gis toårig mastergradsutdanning basert på fullført bachelorutdanning fra andre læresteder.

UiB

Universitetet i Bergen gir mastergrads- og bachelorutdanning i interiørarkitektur og design. Denne utdanningen startet ved Bergen Kunst- og Håndverkskole, opprettet i 1909, fra 2017 et fakultet ved UiB. Institutt for design tar årlig opp 35 bachelorstudenter og 30 masterstudenter til disse fagene, inkludert visuell kommunikasjon.

UIT

Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1968. Mastergradsutdanningen i landskapsarkitektur ble etablert i 2018 som et felles studieprogram med AHO, der deler av utdanningen skjer i Oslo. Studiet er spesielt rettet mot kunnskap og ferdigheter i å håndtere arktisk og polart landskap og de faglige utfordringene som er knyttet til disse.

Bachelorutdanninger

I tillegg gis bachelorutdanning i interiørarkitektur ved Høgskolen i Kristiania og i landskapsarkitektur ved Høgskolen på Vestlandet i Sogndal.

Historie

1750–1814

I 1740 ble en forløper for Kunstakademiet i København opprettet, deretter kom Krigsskolen i Christiania i 1750, mens Bergseminaret på Kongsberg ble grunnlagt i 1757. Begge ga 3-årig undervisning i ingeniør- og arkitektfag. Hensikten var å utdanne kyndige personer, deriblant militære og sivile ingeniører, med innsikt i landmåling, tegning, arkitektur og bygningslære.

Tidens mest kjente arkitekter var Hans Ditlev Franciscus Linstow og Christian H. Grosch. Linstow var utdannet jurist fra København og studerte arkitektur på Kongsberg i tre år under professor Olav Olavsen. Grosch studerte tre år i Kristiania før han avsluttet utdanningen med to år og diplom i København.

1814–1900

Den Kongelige Tegneskolen i Christiania ble stiftet i 1818. Initiativet kom fra lærere ved Krigsskolen. Målet var å skape et akademi for kunsthåndverk, arkitektur og kunstfag. Skolen var en forløper for Statens håndverk- og kunstindustriskole (SHKS). I tillegg ble det i perioder gitt undervisning i arkitektur i Bergen, Halden og Trondheim i form av kurs og seminarer. Trondhjems tekniske læreanstalt, en treårig skole med noe arkitektundervisning, kom til i 1870 og ble senere en del av NTNU.

På Tegneskolens årsfest i 1820 talte Linstow om den norske trearkitekturen. Dette er første gang dette særegne norske trekket ble gjort til et tema. På 1870- tallet hadde arkitektene Herman Major Schirmer (1845–1913) og Henrik Nissen (1848–1915) ansvar for Tegneskolens bygnings- og tegneklasser. Undervisningen fikk med dem en klarere retning og antall studenter økte. De ønsket å utvikle skolen til et kunstakademi med arkitektutdanning, noe som vakte sterk motstand fra håndverksfagene. I tillegg tok de opp tråden fra Linstows tale i 1820 og fremhevet den norske arven. På denne tiden fikk skolen sine første kvinnelige studenter, samtidig var det en økende friksjon mellom eldre og yngre arkitekter, mest knyttet til faglige spørsmål og arkitektkonkurranser.

Studietiden var omtrent tre år og skilte ikke skarpt mellom de ulike fagene. Senere tok utdanningen av arkitekter og møbeltegnere ulike retninger. For å få en fullverdig femårig arkitektutdanning måtte man dra til utlandet. Mange dro til København, London, Brussel og Paris, men aller flest til Tyskland, som hadde Europas raskest voksende økonomi og kulturliv. Mot slutten av 1800-tallet tok også mange sine siste studieår i Stockholm.

Den Høiere Landbruksskole i Ås, nå NMBU, ble opprettet i 1859, ekspanderte og endret i 1897 navn til Norges landbrukshøgskole. Fra 1887 ble det gitt utdanning i hagekunst og planlegging av parker, temaer som var kjent fra europeiske byer tidligere i århundret. Parker, hager og turveier ble stadig viktigere med utvikling av byene og fikk økt legitimitet fordi man så en sammenheng mellom trangboddhet og sviktende helse og at dette kunne avbøtes med å være utendørs i sol og frisk luft.

1900–1945

Åpningen av NTH i Trondheim i 1911 ga landet en egen fullverdig arkitektutdanning på fire år pluss diplom, med fem studenter i første årskull. Regjeringen hadde bestemt at utdanningen skulle gå sammen med de kommende ingeniørene i den polytekniske tradisjonen, og at det treårige utdanningstilbudet i Kristiania skulle avvikles. Forslaget om å etablere høgskolen var blitt fremmet allerede i 1837, men både stedsvalget og utdanningstilbudet ble oppfattet som kontroversielt, spesielt blant hovedstadens arkitekter, som søkte å opprette et eget alternativ. Utdanningen, med sin autoritære og klassisk-estetiske orientering, skapte etter hvert også uro blant studentene.

Norges landbrukshøgskole, NLH, videreutviklet utdanningen i hage- og parkplanlegging til sin første selvstendige avdeling fra 1919. Den var Europas første akademiske tilbud i faget. Forbildene lå i arbeidene til Frederick Law Olmsted og andre amerikanske landskapsplanleggere. Et utviklingsstipend ble tildelt Olav L. Moen, men grunnet interne motsetninger ble han først professor i 1939. De fleste kandidatene gikk inn i offentlige stillinger. Behovet for parker og tilrettelagte friområder skjøt fart med innføringen av 8-timersdagen, mer fritid, og som en følge av hagebybevegelsen. Faget fikk en ny samfunnsmessig rolle, ikke minst gjennom en serie store utstillinger, som Jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.

Møbeltegnerlinjen ved SHKS i Oslo ble på 1930 tallet rendyrket til en utdanning for interiørarkitekter og møbeldesignere under ledelse av de unge lærerne Arne Korsmo og Knut Knutsen. Mange nyutdannede herfra fikk arbeid på arkitektkontorer med å tegne spesialmøbler og interiører til byggeprosjekter, eller for møbelprodusenter med design av møbler for serieproduksjon.

Bergen Kunsthåndverkskole ble opprettet i 1909, etter modell fra SHKS med blant annet utdanning innen møbeldesign og etter hvert interiørarkitektur. Ved krigsutbruddet i 1940 hadde bygningsarkitektene en ganske konsolidert posisjon, landskapsarkitektene var i ferd med å opparbeide seg en tydelig rolle, mens interiørarkitektene sto på spranget til å bli egen yrkesgruppe.

1945–1990

Ved SHKS fortsatte Arne Korsmo sin undervisning frem til han ble professor på NTH i 1956. Sentralt i undervisningen sto begreper som romkunst og etter hvert også industridesign. Unge interiørarkitekter opprettet i maidagene 1945 det som senere ble NIL. Korsmo og miljøet rundt ham var viktige ved opprettelsen av Pagon og etableringen av begrepet Scandinavian design.

«Krisekurset for arkitekter» ved AHO startet i 1945 som et treårig utdanningstilbud og ble etter hvert en fast linje ved SHKS. I 1966 ble linjen skilt ut som Statens arkitektskole i Oslo, flyttet til egen bygning i 1968 og skiftet året etter navn til Arkitekthøgskolen i Oslo. Skolen var på denne tiden et arnested for faglig aktivisme som husokkupasjon og bymiljøkamper. Senere kom også spørsmål om miljøkrise, bærekraftig arkitektur, og planlegging, ressursbruk og studier av tiltak i den tredje verden til å bli viktige studentdrevne temaer her og ved de andre studiestedene.

Bergen arkitekthøgskole startet som et kurstilbud fra 1968, ble fast etablert i 1986 og anerkjent som høgskole med statlig finansieringstilskudd fra 1996. En alternativ faglig tilnærming inspirert av den polske professoren Oscar Hansen er beholdt. Studiene presenteres et sitat av den første rektoren, Svein Hatløy, fra 1983: «Å byggja, å forma, er å opna, ikkje lukka, avslutta, eller fastleggja for visst». Skolens mål er at arkitekturen skal være holdbar, bærekraftig, respektere stedets historiske sammenheng, dekke samfunnsmessige behov, forholde seg til landskap og regional byggetradisjon og være preget av innovasjon og nye tilnærminger materialer og konstruksjoner.

1990–2020

På slutten av 1990-tallet ble det gjennomført organisatoriske endringer innen høyere utdanning og forskning, og det ble samtidig tilrettelagt for en skjerpet konkurranse mellom institusjonene.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) ble opprettet i 1996 som en sammenslutning av flere kunstneriske og kreative høgskoler og organisert i seks avdelinger. Avdeling for design omfatter blant annet interiørarkitektur og møbeldesign som kom fra den gamle Kunst- og håndverkskolen i Oslo, som ble etablert i 1818.

Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) ble samme år strukturert som KHIO. Fra 2017 er den et fakultet i Universitetet i Bergen (UiB). Utdanning innen møbeldesign og etter hvert interiørarkitektur skjer i Avdeling for design.

AHO fikk samme år overført utdanningen innen industridesign fra SHKS. I 2001 flyttet skolen til sine nåværende lokaler, endret navn til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, utvidet studietilbudet innen urbanisme (byplanlegging) og etablerte etter hvert en avdeling for landskapsarkitektur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Anna Östnäs (1994). Arkitekterna och deras yrkesutvickling i Sverige. Göteborg, Chalmers tekniska hôgskola.
  • Jenny B. Osuldsen (red.) (2019). Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Oslo, Orfeus forlag.
  • Odd Brochmann (1986). Disse arkitektene – en historie om deres liv og virke. Oslo, NAL (Arkitekturforlaget).
  • Arkitektur i Norge. Årbøker fra 1988 til nå. Norsk Arkitekturmuseum, senere PAX forlag.
  • Carsten Boysen (red.) (1933-1926). Plan. Tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur. Fram forlag.
  • Arkitektnytt. Ulike årganger. Utgitt av NAL

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg