PAGON

Chr. Norberg-Schulz' del av rekkehuset Planetveien 10-12-14 i Oslo, ark. Arne Korsmo og Chr. Norberg-Schulz (presentert i PAGON-sammenheng, etter A5). Eksempel på fri plan kombinert med regelmessig stålskjelett (klar konstruksjon) i to-etasjes-delen.
PAGON
Av .

PAGON var en norsk arkitektgruppe assosiert med CIAM (Den internasjonale kongress for moderne arkitektur). Gruppen ble dannet i 1949 på initativ av arkitekt Christian Norberg-Schulz. Et utvalg som besto av arkitektene Carl Corwin, Bir­ger Dahl, Arne Korsmo, Håkon Mjelva, Erik Rolfsen og Odd Østbye deltok på den åttende CIAM-kongressen i 1951. Innen PA­­GON oppsto undergruppen Gruppe 5.

Faktaboks

etymologi:

forkortelse for Progressive Arkitekters Gruppe, Oslo, Norge

PA­GON knyttet internasjonale kontakter og laget fremadskuende prosjekter, pre­sentert blant annet i «Byggekunst» 1952, hvor med­lem­mene Carl Corwin, Ro­bert C. Es­daile, Sverre Fehn, Geir Grung, Arne Kors­mo, P. A. M. Mellbye, Håkon Mjel­va, Chr. Norberg-Schulz, Erik Rolf­sen, Odd Østbye og Jørn Utzon presen­terte sitt programskrift. Her ble det presentert kol­lektivt idéer og prosjekter, for eksempel Kors­mos «Hjemmets mekano», hvor idéen fra Charles Edouard Jean­nerets (den senere Le Corbusier) systemhus «Domino» fra 1914–1915 ble tatt opp og vi­dereutviklet. Man viste blant annet til Wal­ter Gropius, László Mo­holy-Nagy, Tho­mas Hartland og Ludwig Mies van der Rohe, og la særskilt vekt på ett sentralt arkitektonisk tema, nemlig rommet.

En artikkel om rommet i arkitekturen ble avsluttet med: «Den moderne arki­tekturen gir menneskene frihet til aktivitet, den innehol­der en uendelighet av muligheter, den fikserte perspektiviske verden er løst opp. Det betyr ikke at en vender tilbake til det primitive; den nye verden forutsetter en høynet bevissthet, en bevissthet om det firedimensjonale, relative roms virkelighet. Det rommet som ikke lenger er tenkt som renessanserommet, som et vakuum om­kring menneskene, men som ustanselig skapes på nytt ved relasjoner mellom energier, en romoppfatning som vil bli almen og som vil innordne menneskene i helheten. Men vi må aldri glemme at vi aldri kan komme dit hvis vi gir avkall på beherskelsen av det tredimensjonale rommet som var resultatet av arkitektur-utviklingen frem til barokken. Den er den sanne tradisjonen vi må bygge videre på.»

I programskriftet påpekte PAGON dessuten blant annet: «Tiden er inne til å ta opp programmet på ny, revidere det i pakt med nye kunnskaper, ta i betraktning våre ressurser og våre behov. Mulighetene for løsning finnes i høyere teknikk, uavhengig av konvensjoner, større fantasi. Tiden er inne for en arkitektur som ikke av frykt stabiliserer en passert tilstand, men som kan stimulere og ak­ti­visere alle omgivelser i vår stadig mer skiftende livsform. Vi må ha mot til å gripe inn i fremtiden.» Sitatet er fra s. 93 i PAGON-utgaven av «Byg­gekunst» 6/7 1952 ss. 92–148.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • PAGON-utgaven av «Byg­gekunst» 6/7 1952 ss. 92–148
  • Olaf Liis­berg (red.): «A5 Meningsblad for unge arkitekter» nr. 1–2 1956, nr. 4–5–6 1959
  • Chr. Nor­berg-Schulz: Norsk arkitektur i femti år, «Byg­­ge­kunst» 1961 ss. 98–99
  • Chr. Norberg-Schulz: Myten om den grønne by, «Byggekunst» 1979 ss. 20–21
  • PAGON, «Byggekunst» 1979 ss. 21–22
  • Nils-Ole Lund: I Norge, «Byggekunst» 1983 ss. 16–21
  • Chr. Norberg-Schulz: Fra gjenreisning til omverdenskrise, «Norges kunsthistorie» 7, Oslo 1983, ss. 20–24

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg