PAGON

PAGON var en norsk arkitektgruppe assosiert med CIAM (Den internasjonale kongress for moderne arkitektur). Gruppen ble dannet i 1949 på initativ av arkitekt Christian Norberg-Schulz. Et utvalg som besto av arkitektene Carl Corwin, Birger Dahl, Arne Korsmo, Håkon Mjelva, Erik Rolfsen og Odd Østbye deltok på den åttende CIAM-kongressen i 1951. Innen PAGON oppsto undergruppen Gruppe 5.

PAGON knyttet internasjonale kontakter og laget fremadskuende prosjekter, presentert blant annet i «Byggekunst» 1952, hvor medlemmene Carl Corwin, Robert C. Esdaile, Sverre Fehn, Geir Grung, Arne Korsmo, P. A. M. Mellbye, Håkon Mjelva, Christian Norberg-Schulz, Erik Rolfsen, Odd Østbye og Jørn Utzon presenterte sitt programskrift.

Her ble det presentert kollektivt idéer og prosjekter, for eksempel Korsmos «Hjemmets mekano», hvor idéen fra Charles Edouard Jeannerets (den senere Le Corbusier) systemhus «Domino» fra 1914–1915 ble tatt opp og videreutviklet. Man viste blant annet til Walter Gropius, László Moholy-Nagy, Thomas Hartland og Ludwig Mies van der Rohe, og la særskilt vekt på ett sentralt arkitektonisk tema, nemlig rommet.

En artikkel om rommet i arkitekturen ble avsluttet med:

• «Den moderne arkitekturen gir menneskene frihet til aktivitet, den inneholder en uendelighet av muligheter, den fikserte perspektiviske verden er løst opp. Det betyr ikke at en vender tilbake til det primitive; den nye verden forutsetter en høynet bevissthet, en bevissthet om det firedimensjonale, relative roms virkelighet. Det rommet som ikke lenger er tenkt som renessanserommet, som et vakuum omkring menneskene, men som ustanselig skapes på nytt ved relasjoner mellom energier, en romoppfatning som vil bli almen og som vil innordne menneskene i helheten. Men vi må aldri glemme at vi aldri kan komme dit hvis vi gir avkall på beherskelsen av det tredimensjonale rommet som var resultatet av arkitektur-utviklingen frem til barokken. Den er den sanne tradisjonen vi må bygge videre på.»

I programskriftet påpekte PAGON dessuten blant annet:

• «Tiden er inne til å ta opp programmet på ny, revidere det i pakt med nye kunnskaper, ta i betraktning våre ressurser og våre behov. Mulighetene for løsning finnes i høyere teknikk, uavhengig av konvensjoner, større fantasi. Tiden er inne for en arkitektur som ikke av frykt stabiliserer en passert tilstand, men som kan stimulere og aktivisere alle omgivelser i vår stadig mer skiftende livsform. Vi må ha mot til å gripe inn i fremtiden.»

Sitatet er fra side 93 i PAGON-utgaven av «Byggekunst» 6/7 1952 sidene 92–148.