Mudring, utgraving av masser under vann ved utdypning for skipsløp, kanaler og andre arbeider. Massene kan være leire, silt (avleiret slam), sand og alle typer morenemasser samt fjellmasser utsprengt under vann.

Til mudring brukes mudderapparater som kan bygges på skipsskrog med egen fremdrift, propelldrevne mudderverk, eller på en spesiell pongtong, stasjonære mudderverk. De sistnevnte kan flyttes innenfor arbeidsområdet ved hjelp av ankere og spill. Over lengre avstander må de slepes. Det finnes fire hovedtyper av mudderverk.

Paternosterverk bygges som regel som stasjonære mudderapparater. Gravingen skjer med en grave- eller pøsekjede opphengt i en kraftig bom. Ved graving senkes pøsekjeden til den aktuelle dybde og settes i gang. Pøsene fylles, beveges opp og tømmes i en renne, hvorfra materialet styrtes i en mudderpram. Under graving benyttes i alt seks ankere. Etter hvert som gravingen skjer, forhales apparatet med ankerspillene. Kapasiteten bestemmes av pøsekjedens hastighet og pøsenes volum, som kan være fra 20 til 800 l. Gravedybden kan variere fra 0–22 meter.

Ekskavator kalles også skjegraver. Graveprinsippet tilsvarer forgraverens (se gravemaskin). Gravebommen med stikke og graveskuff (skje) er plassert i fartøyets ene ende, og slik at apparatet kan grave sin egen kanal. Under graving støttes apparatet opp av kraftige stålben. Apparatet forhales ved hjelp av graveskuffen. På nyere apparater brukes dieselelektrisk drift.

Grabbapparatet er den mest brukte typen fordi den egner seg bra til mindre arbeider. I prinsippet er det en vanlig wirestyrt gravemaskin med bom og grabb, montert på en pongtong. Under graving forankres pongtongen med ankere eller landfester. Grabben kan være opptil 8-delt, volumet er vanligvis mellom 0,5–4,0 m3.

Her suges gravematerialet sammen med vann inn i en røråpning via en sugeledning gjennom en stor sentrifugalpumpe. Derfra trykkes massen over i en mudderpram eller via en lengre rørledning til et område som skal fylles opp. Rørledningen kan legges på pongtonger og føres inn over land opp til en lengde på 2000 m. Sugeapparatene bygges som selvgående apparater med eget lasterom med bunntømming eller som stasjonære apparater. Sugerøret er opphengt og kan beveges til ønsket dybde og stilling med bommer og spill. Sugeapparatet bygges nå ofte som suger med kutter, et skjærehode med roterende kniver, plassert foran innsugningsrøret. Innsugningsrør og kutter er opphengt i en bjelke som er leddet øverst. Bjelken kan beveges opp og ned med bom og spill. Sugeapparater med kutter forankres på samme måte som ekskavatoren.

De forskjellige typer mudderapparater har forskjellige bruksområder. Mest brukt i Norge er grabbapparatet. Det kan arbeide på alle dybder, men det egner seg best i løsere masser. Paternosterverk og ekskavatorer kan brukes i alle typer masser. Sandsugere ble opprinnelig utviklet til bruk i løs sand, men kan utstyrt med kutterhode også ta hardere masser. Det er i Norge utført betydelige oppfyllingsarbeider ved hjelp av sandsugere. På denne måten kan man samtidig utvikle havner og industriområder i tilknytning til havnene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.