Trafikksikkerhet, betegnelse på en tilstand som er oppnådd når trafikantene føler seg trygge og risikoen for skader og tap i veitrafikken ikke er større enn det risikonivå som må godtas dersom det sammenlignes med noenlunde tilsvarende situasjoner i samfunnslivet ellers. I hvilken grad trafikksikkerhet er oppnådd i et samfunn, avhenger m.a.o. av hva samfunnet tolererer av trafikkulykker og utrygghet i trafikken.

I land med motorisert veifart av noe omfang er den statistiske døds- og personskaderisiko i trafikken i gjennomsnitt på nivå med de aller farligste arbeidsplasser som skipsfart, offshore og bergverk. Bl.a. barn har per time i trafikken en dødsrisiko som er ca. 10 ganger høyere enn den risiko en industriarbeider i gjennomsnitt har per time i sitt arbeidsmiljø.

I Norgeomfatter arbeidet med økt trafikksikkerhet ulike virkemidler som f.eks. tiltak i det fysiske miljø, informasjon, skatte- og avgiftspolitikk og kjøretøytekniske tiltak. Skal det enkelte tiltak få ønsket effekt, må det samordnes med andre til et enhetlig og integrert program. F.eks. må fysiske tiltak i veinettet følges opp med justeringer i regelverket, informasjon, opplæring, kontroll, håndheving og reaksjon.

Samferdselsdepartementet har hovedansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet. Det faglige arbeidet utføres i Vegdirektoratet. Justisdepartementet er ansvarlig for politikontroll og Kunnskapsdepartementet for trafikkopplæring i skolen og kjørelærerutdanning. Ved Transportøkonomisk institutt er det siden 1971 en egen forskningsavdeling for trafikksikkerhet. Den praktiske gjennomføring av trafikksikkerhetsarbeidet skjer for en stor del gjennom fylkeskommunene, veisjefene og kommunene.

En vesentlig del av det frivillige arbeidet skjer gjennom Trygg Trafikkeller dens medlemsorganisasjoner. Bil- og sykkelorganisasjonene gjør en betydelig innsats.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.