Første skoledag (2019)
Første skoledag for førsteklassingene i Moskva tidlig i september 2019. De lytter oppmerksomt til læreren.
Det statlige Novosibirsk-universitetet
Det statlige Novosibirsk-universitetet er blant de beste universitetene i Russland.
Universitetet i Moskva
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Utdanningssystemet i Russland følger et 4-5-2 løp bestående av fire år barneskole, fem år ungdomsskole og to år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller sju år til de er 17 år. Nesten alle elever går på statlige skoler, kun én prosent av skolene er private (2015).

Selv om Russland offisielt er et føderalt land, ble makten under Vladimir Putin på nytt sentralisert. Republikkenes, provinsenes og distriktenes selvstendighet er begrenset, noe som også gir utslag i utdanningssektoren.

Utfordringene i landets utdanningssektor er blant annet økonomiske, som kutt på grunn av internasjonale sanksjoner og Russlands store avhengighet av olje- og gassprisene, demografiske utfordringer, særlig i form av en sterk nedgang i studenttallene, og korrupsjon. Russland ligger på 129. plass (av 180 land) i Transparency Internationals korrupsjonsindeks (2020), særlig den underfinansierte universitetssektoren er utsatt for blant annet bestikkelser i form av kjøp av bedre karakterer.

99,7 prosent av befolkningen har lese- og skriveferdigheter (2021). Landet bruker 3,4 prosent av BNP på utdanning (OECD-gjennomsnitt: 4,9 prosent, 2018). Skoleåret begynner i september og slutter i juni.

Førskoletilbud

83 prosent av barna mellom tre og fem år går i barnehage (OECD-gjennomsnitt: 88 prosent, 2019). Barnehagene driftes av offentlige regionale og lokale myndigheter. Svært få går i private barnehager.

Barna kan gå i barnehagen fra de er spedbarn til de er fem eller seks år. Barnehagene er subsidiert av staten, mens foreldrene betaler en andel av kostnadene. Undervisningen i barnehagene er vanligvis russisk selv om det også finnes engelskspråklige barnehager i Moskva, disse er vanligvis tilknyttet internasjonale skoler.

Siden Sovjetunionen (1922–1991) har Russland fokusert på å tilby universell barnehagedekning for å kunne avlaste foreldre, og særlig mødre som arbeider.

Grunnskolen

Barna begynner på skolen det året de fyller sju år. Barneskolen varer vanligvis i fire år. Skolefagene er russisk (lesing, skriving, litteratur), matematikk, historie, naturfag, kunst og kunsthåndverk, kroppsøving og et fremmedspråk fra trinn to. De fleste fagene undervises av en hovedlærer i hele barneskoletiden, skjønt at fag som fremmedspråk, kroppsøving, musikk og kunst også kan bli undervist av spesialiserte lærere. For å fortsette på ungdomstrinnet må elevene ha fullført barneskolen, men det finnes ingen avslutningseksamen. Så å si alle russiske barn begynner på barneskolen, fullfører og fortsetter på ungdomstrinnet.

Ungdomstrinnet er femårig, og elevene undervises i 34 uker hvert år. De har mellom 27 og 38 skoletimer hver uke. Den føderale regjeringen gir skolene en allmenn læreplan med obligatoriske skolefag, men innenfor disse rammene har skolene en viss frihet til å lage egne læreplaner.

Skolefagene er russisk, fremmedspråk, matematikk, samfunnsfag (inkludert historie og geografi), naturfag, datafag, kunsthåndverk (jentene og guttene undervises atskilt), kroppsøving, kunst og musikk. Elever fra russiske republikker som har et annet språk enn russisk som offisielt språk, har krav på å ta sitt eget språk som skolefag i tillegg til russisk og kan bruke språket under avslutningseksamen. Her testes elevene i russisk og matematikk samt valgfag. Eksamenen er forutsetning for videregående opplæring.

De fleste skolene tilbyr hele utdanningsløpet fra barneskole, ungdomsskole til videregående opplæring. I mer landlige strøk finnes det også skoler som kun tilbyr deler av utdanningen. Det finnes også flere typer skoler som tilbyr en kvalitativt særskilt utdanning. Lyceumet tilbyr spesialisert utdanning i en rekke programmer som matematikk, naturfag eller jus og er ofte tilknyttet et universitet. Gymnasiumet har fokus på humaniorafagene inklusive to fremmedspråk. Skoler for evnerike barn er ofte tilknyttet konservatorier eller kunsthøyskoler og er spesialisert innen for eksempel musikk, ballett eller teater, skjønt at de også finnes med naturvitenskapelig spesialisering. Konkurransen rundt skoleplassene ved disse skolene er stor og kan være knyttet til opptakseksamen. Bare 16 prosent av elevene besøker en spesialskole (2017).

Utdanningskvalitet – Internasjonal skoletest (PISA 2018)

I PISA-undersøkelsen 2018 var resultatene fra russiske 15-åringer litt dårligere enn OECD-gjennomsnittet. De kom på 479 poeng i kategorien leseferdigheter (OECD-gjennomsnitt: 487 poeng), 488 poeng i matematikk (OECD-gjennomsnitt: 489 poeng) og 478 poeng i naturfag (OECD-gjennomsnitt: 489 poeng). Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn hadde over gjennomsnittet mye å si for leseferdighetene (13 prosent mot gjennomsnittlig 12 prosent i OECD), og forskjellene var relativt store (96 poeng mot gjennomsnittlig 89 poeng i OECD).

Elevene hadde svært lav tilhørighetsfølelse til skolen (plass 71 av 75 deltakerland, 2015). De hadde i tillegg liten tro på egne ferdigheter, særlig når de møtte motstand (plass 75 av 77 deltakerland, 2018).

Videregående opplæring

Elever i videregående opplæring kan enten ta kurs som forbereder dem for høyere utdanning eller yrkesutdanning. I tillegg til de vanlige videregående skoler finnes det også såkalte kveldsskoler som tilbyr videregående opplæring for yrkesaktive som har fullført de første ni skoleårene.

Opptakseksamenene for universitetene (EGE) er standardiserte, foregår i mai/juni og fungerer samtidig som avslutningseksamen for videregående opplæring. Elevene testes her i russisk og matematikk. Eksamenen kan gjentas en gang hvis eleven stryker, noe som forekommer svært sjeldent. 1,5 prosent av elevene strøk i 2015, 0,7 prosent strøk i 2016. I tillegg til de obligatoriske fagene kan elevene ta valgfagseksamen for å profilere seg overfor universitetene. Studenter med gode EGE-resultater slipper studiegebyrer. Korrupsjon forekommer i forbindelse med EGE, for eksempel i form av forhåndskjøp av eksamensspørsmålene eller oppretting av feil svar mot betaling.

Yrkesfag tilbys både på videregående- og høyere nivå samt i en kombinasjon med allmenn studieretning. Elevene undervises ved et teknikum eller college. Grunnutdanningen har en varighet på mellom ett og fire år. Elever som har fullført allmenn videregående kan ta kortere versjoner av programmene. Utdanningen avsluttes med vitnemålseksamen. Elever som har fullført et program som inkluderer en allmennfaglig studielinje, kan også ta EGE. Yrkesfaglig utdanning som går utover videregående opplæring avsluttes med vitnemålseksamen.

94 prosent av befolkningen mellom 25 og 64 år har fullført videregående skole (mot gjennomsnittlig 75 prosent i OECD, 2011). Halvparten av guttene velger yrkesudannelse (57 prosent, mot gjennomsnittlig 55 prosent i OECD, 2019).

Høyere utdanning

Høyere utdanning i Russland omfatter universiteter, mer spesialiserte yrkesrettede akademier (for eksempel innenfor medisin, arkitektur, utdanning og jordbruk) og institutter som tilbyr utdanning i enkelte disipliner som musikk eller kunst. Russland har 741 høyere utdanningsinstitusjoner (2021), hvorav 29 nasjonale forskningsuniversiteter, ti føderale universiteter og to universiteter med spesialstatus. Disse er Mikhail Lomonosov-universitetet (MSU) i Moskva og statsuniversitetet i St. Petersburg (SPbSU) og er blant landets eldste universiteter: MSU ble opprettet i 1755, SPbSU i 1819. De har også egne opptakseksamener i tillegg til EGE.

Russland er et av landene som tiltrekker seg flest utenlandske studenter. I følge tall fra 2021 studerte 278 000 utenlandske studenter i landet. De fleste kommer fra Kazhakstan (25 prosent), fulgt av Hviterussland (7,8 prosent), Ukraina (7,2 prosent) og Kina (7,2 prosent) (2015). Siden 2014 har det eksistert et program som støtter russiske studenter som ønsker å ta en grad i utlandet. Deltakerne må returnere til Russland og arbeide i en relevant jobb senest tre år etter at de har fullført graden. Antallet russiske studenter i utlandet har vokst kraftig de siste årene (75 000 i 2019), og det forventes at antallet vil å øke til 120 000–130 000. Populære studiedestinasjoner er Tyskland (18 prosent), USA (9 prosent), Tsjekkia (8 prosent) og Storbritannia (7 prosent) (2015).

I QS World University Rankings 2021 ble 28 russiske universiteter oppført, derav 13 blant de topp 400 i verden. Ved siden av de to universitetene med spesialstatus ble for eksempel det statlige universitetet i Novosibirsk, det statlige universitetet i Tomsk og det statlige instituttet for fysikk og teknologi i Moskva (MIPT) nevnt her.

54 prosent av befolkningen mellom 25 og 65 år har universitets- eller høyskolegrad, noe som er et veldig høyt tall i internasjonal sammenheng. 57,1 prosent av befolkningen studerer, flere unge kvinner (66,6 prosent) enn menn (47,9 prosent) (2019). 16 prosent av studentene studerer ved private høyere utdanningsinstitusjoner (2017).

Demografiske utfordringer

Mellom 2000/2001 og 2014/2015 sank antallet elever med fullført videregående utdanning med omtrent 50 prosent, fra 1,46 millioner til 701 400. Dette rammet også opptak til universitets- og høyskolesektoren der studenttallene sank fra 7,5 millioner studenter i 2008/2009 til 5,2 millioner i 2014/15. I 2021 hadde tallet sunket ytterligere til 4,2 millioner studenter.

De synkende studenttallene har ført til en avvikling av høyere utdanningsinstitusjoner. Mellom 2012 og 2017 ble antallet høyere utdanningsinstitusjoner redusert med mer enn 14 prosent, fra 1046 institusjoner i 2012/13 til 896 i 2016. En ytterlige redusering er pågående; særlig private utdanningsinstitusjoner og de statlige institusjonene med dårlig utdanningskvalitet rammes. Samtidig satser Russland på økt internasjonalisering og jobber for å tiltrekke seg flere utenlandske studenter.

Historikk

På begynnelsen av 1800-tallet bygde Aleksander 1 ut skolevesenet i Russland med nye universiteter, gymnas og grunnskoler. Under Nikolaj 1 ble de lavere stenders muligheter til undervisning innskrenket. I 1864 kom en forordning om grunnskoleundervisning, men først like før første verdenskrig tok en raskere utbygging av undervisningsvesenet til. Grunnskoleundervisningen for barn i alderen åtte til elleve år ble gjort obligatorisk gjennom lov i 1908. Allmenn skoleplikt var forutsatt innført omkring 1925. I mellomtiden kom revolusjonen i 1917.

Det nye regimet så analfabetismen som en av de største utfordringene i oppbyggingen av den sosialistiske staten. Ikke noe område ga den sovjetiske regjeringen høyere prioritet enn nettopp skoleverket. Mens tre fjerdedeler av befolkningen var analfabeter ved slutten av 1800-tallet, utgjorde de bare 20 prosent i 1940. Analfabetismen regnes å være så godt som utryddet fra omkring 1960.

Omfattende reformer i utdanningssystemet ble foretatt i 1990-årene. Politisk pregede fag ble fjernet, sovjetisk og russisk historie fikk en ny tilnærmingsmåte, og tidligere forbudt litteratur ble trukket inn i undervisningen. Etter å ha hatt et ekstremt sentralisert utdanningssystem, begynte en desentraliseringsprosess i midten av 1980-årene. Etter skoleordningen som ble vedtatt i 1992 var republikkene praktisk talt selvstyrte med hensyn til mål og innhold i skolens undervisning. For en stor del ble læreplanene utviklet lokalt basert på nasjonale standarder. Valgfag ble innført, mens all undervisning tidligere var lik for alle. I Sovjetunionen var alle utdanningsinstitusjoner statlige, men i 1990-årene ble et bredt spekter av private skoler opprettet i Russland. I 2000 var det 562 statlige og 667 private høyere utdanningsinstitusjoner, blant dem 277 statlige universiteter.

I 2007 ble den obligatoriske opplæringen økt fra ni til elleve år. Fra 2009 måtte universitetene bruke vitnemål fra avsluttende eksamener fra videregående opplæring som opptakskriterium. Dette skulle blant annet redusere korrupsjonen i forbindelse med universitetsopptak og utvide elevenes tilgang til høyere utdanning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg