Mikhail Lomonosov

Faktaboks

Mikhail Lomonosov

Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov

Uttale
lomonˈosov
Født
19. november 1711, Lomonosovo, Arkhangelsk
Død
15. april 1765, St. Petersburg
Ifølge den julianske kalender, som ble brukt i Russland fram til kalenderreformen i 1918, ble han født 8. november 1711 og døde 4. april 1765.
Av /Det russiske vitenskapsakademiet, St. Petersburg.

Mikhail Lomonosov var en russisk vitenskapsmann og forfatter. Han var universallærd og hadde stor betydning for fremveksten av sekulære vitenskaper i Russland på 1700-tallet.

Biografi

Som barn og ungdom var Lomonosov i høy grad selvlært og utviste en helt usedvanlig vitebegjærlighet og lærelyst. Som 19-årig gikk han til fots til Moskva, 1000 km fra hjemstedet Misjaninskaja (i dag Lomonosovo) i Nordrussland, for å studere ved Det slavisk-gresk-latinske akademiet. Der utmerket han seg og ble etter fire år sendt til St. Petersburgs vitenskapsakademi, der han senere fikk stipend for å studere videre i Tyskland (Freiberg og Marburg). Lomonosov studerte en lang rekke naturvitenskapelig og humanistiske fag. Han vendte tilbake til Moskva i 1741 og ble i 1745 professor i kjemi i St. Petersburg. I 1755 ble universitetet i Moskva grunnlagt etter hans initiativ og i 1760 ble han rektor ved universitetet knyttet til Vitenskapsakademiet i St. Petersburg.

Vitenskapsmann

Lomonosov regnes som de moderne vitenskapenes grunnlegger i Russland, som på 1700-tallet hadde liten tradisjon på dette feltet utover innreiste lærde fra Vesteuropa. Hans mange avhandlinger fra nær sagt alle naturvitenskapelige felter rommer teorier og ideer som var langt forut for sin tid. Blant annet kritiserte han den utbredte flogiston-teorien, antok at lyset beveger seg i bølger, utviklet en teori om sammenhengen mellom nordlys og elektrisk ladning, bestemte frysepunktet til kvikksølv, konstruerte en prototyp av et helikopter (til bruk for meteorologiske observasjoner) og oppdaget Venus’ atmosfære.

Filolog og dikter

Innenfor russisk språk- og litteraturhistorie er Lomonosov kjent for sin stilistiske normering av forholdet mellom kirkeslavisk og russisk talespråk, som han i skriftet Forord om nytten av kirkelige bøker (1757) regulerte etter forbilde av antikkens lære om de tre stilarter. Han lanserte en reform av russisk versifikasjon, det syllabotoniske versifikasjonssystem, som ble en standard for russisk versdiktning. Lomonosov skrev også en av de første russiske grammatikker (1755), flere håndbøker i retorikk, historiografiske og pedagogiske verker.

Som dikter huskes han særlig for sine oder skrevet til de russiske herskernes ære og forherligelse. I sin odediktning overførte han barokkens herskerkult og glorifikasjonsretorikk til russisk. På denne måten la han grunnlaget for en litterær russisk statsstil som har sin parallell i Bartolomeo Rastrellis russiske barokkarkitektur i samtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg