stillits

Stillits
Lisens: CC BY SA 3.0

Stillits

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Stillits er en fugleart i finkefamilien.

Faktaboks

Uttale
st'illits
Etymologi
opprinnelig et lydord fra slavisk etter fuglens lokketone
Også kjent som
Carduelis carduelis engelsk: european goldfinch

Beskrivelse

Stillitsen er 14 centimeter, litt mindre enn gråspurv. Hannen og hunnen er like. Den er lett gjenkjennelig på det trestripede hodet med rødt gjennom panne, øyne og strupe, bredt hvitt felt bak øyet og svart nakke med tynn avgrensing. Ryggen er gulgrønn, og den har et markert gult vingebånd. Buken er hvit.

Lokkelyden er en trestavet, muntert «tikkelitt» som har gitt opphav til navnet. Sangen er lavmælt og består av raske triller, majuende toner og kvitrende serier, men har alltid innvevd lokkelyden i sangen.

Næring

Ungene mates noe med insekter den første tiden, men de store ungene og de voksne lever i stor grad av frø. Den er særlig glad i frø fra kurvplanter som tisler og løvetann.

Formering

Reiret plasseres godt skjult i en kløft langt ute på en grein. De fire til seks blåhvite eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 12 til 13 dager. Ungene blir flygedyktige etter 13 til 18 dager. Den kan ha flere kull på en sesong.

Utbredelse og bestand

Stillitsen hekker over det meste av Europa. I sør hekker arten i Nord-Afrika og Midtøsten, og den forekommer også videre østover gjennom den sentrale delen av Asia til Altaj og de vestlige delene av Himalaya.

Var inntil 1949 bare påvist hekkende med sikkerhet en gang i landet, ved Oslo i 1911. Fra cirka 1950 har den tiltatt i antall og hekker nå årvisst rundt Oslofjorden, på Sørlandet og i Rogaland. Lenger nord på Vestlandet og i Trøndelag er forekomsten mer spredt.

Stillitsen er knyttet til åpen skog og kulturlandskap, hager og parker. Norsk Ornitologisk Forening har vurdert den norske bestanden til å telle mellom 5000 og 9000 par.

Trekk

Stillitsen er delvis trekkfugl som overvintrer i Vest-Europa, men mange overvintrer langs kysten og streifer rundt i mindre flokker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg