San Marino er en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Formelt er den uavhengig, men i praksis nokså integrert i det italienske politiske system. Landet er verdens eldste republikk (fra 301) og preget av sine latinske røtter. Grunnloven er fra 1599. Da de italienske småstatene gikk sammen i 1861, valgte San Marino, som den eneste, å forbli uavhengig. Statsoverhoder og regjeringsledere er to kapteinsregenter (Capitani Reggenti). De velges av den lovgivende forsamling, det store og allmenne råd, og sitter i et halvt år; de kan først gjenvelges etter tre år. Rådet velges i allmenne valg for fem år og har 60 medlemmer. Det velger blant dets medlemmer en regjering, en statskongress, på 10 medlemmer.

Administrativt er landet delt inn i ni «kasteller», tilsvarende republikkens opprinnelige sogn. Hvert kastell ledes av en kastellkaptein, som sitter i to år, og et råd, som fungerer i fem år.

Rettsvesenet er i praksis del av det italienske rettssystemet. Det omfatter en lovkommisjonær, som dømmer i mindre sivile og strafferettslige saker, en strafferettsdommer i den primære klagedomstol, som dømmer i mer alvorlige straffesaker, en appellrett med to dommere og et konsilium på tolv som er øverste appellinstans i sivile saker. Det er også en fredsdommer som dømmer i mindre sivile saker. Bare denne dommeren er fra San Marino.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.