kjernebiter

Kjernebiteren er en kraftig bygd fink som måler 16,5–18 cm. Nebbet er cirka 15 mm tykt, kort og kraftig. Selv om fuglen veier bare 50 gram, har den et nebbtrykk på 50 kilo, nok til å knekke harde kirsebærsteiner.

Ellers har den svart maske gjennom øynene – og svart smekke. Hele fuglen er gjennomgående ensfarget rødbrun, noe mørkere på ryggen og med en lys halsring. Hunnen er litt mindre markert i tegningene.

Fuglen har et svært hardt og skarpt kneppende «zikk». Sangen er en diskret, oppstykket serie av «zih» og «zrri»

Kjernebiteren er sky og holder seg som regel høyt oppe i trærne. Flukten foregår i lange buer.

De voksne lever i stor grad av frø. Den knekker kirsebærsteiner lett med det kraftige nebbet og spiser kjerneinnholdet. Frukten spiser den ikke. Om våren spiser den også en del knopper og insekter. Ungene fores med insekter, gjerne sommerfugllarver. Vinterstid oppsøker den ofte foringsplasser hvor den forsyner seg av solsikkefrø.

Det skålformede reiret bygges i en greinkøft i et løvtre. De tre til seks eggene ruges i 12–13 dager, og ungene flyr etter 14 dager.

Kjernebiteren er utbredt i det meste av Europa, nordvestlige Afrika og store deler av Asia til Japan. Det er en løvskogsfugl som finnes i varmekjær skog.

Kjernebiteren er en relativt ny art i Norge, og fram til 1959 var den kun påvist hekkende to ganger i landet. Den har økt betydelig i antall fra 1970-årene, og hekker nå fåtallig fra Oslofjord-området til Agder. Den er også påvist hekkende i Innlandet, Trøndelag og Nordland. Videre er den observert nord til Troms og Finnmark. Norsk Ornitologisk Forening har anslått bestanden til 2500–10 000 par.

Mange kjernebitere er standfugler som tilbringer hele året i Norge, mens andre er trekkfugler. Det er blant annet gjort gjenfunn av ringmerkede kjernebitere i Frankrike og Spania.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om kjernebiter