San Marinos historie

Guaitafestningen på Monte Titano i San Marino ble bygget på 1000-tallet.

San Marino av . CC BY 2.0

San Marinos historie begynner ifølge tradisjonen på 300-tallet, da St. Marinus (San Marino), som var leder for en kristen menighet, slo seg ned på Monte Titano i Appenninene. Den lille bosetningen på fjellet utviklet seg etter hvert til å bli et kloster, deretter en festning. Til tross for mange forsøk på innblanding fra fremmede stater, har San Marino klart å beholde en stor grad av selvstendighet helt siden middelalderen, og landet regnes for å være Europas eldste republikk.

Pavestaten anerkjente San Marino som selvstendig stat i 1631. Staten forble selvstendig etter Italias samling, og står fra 1862 under beskyttelse av Italia.

Middelalder og tidlig moderne tid

San Marino har navn etter den kristne billedhuggeren St. Marinus, som grunnla den bosetningen på Monte Titano på 300-tallet.
St. Marinus av . Falt i det fri (Public domain)

Ifølge tradisjonen går San Marinos historie tilbake til begynnelsen av 300-tallet, da Sankt Marinus (San Marino) sammen med en gruppe kristne slo seg ned i fjellene her for å unnslippe forfølgelse. Castellum Sancti Marini er omtalt 754 og 885. Det ble bygd et kloster til minne om Marinus, og en landsby vokste fram.

På 1100-tallet var San Marino en kommune som på grunn av sin isolerte beliggenhet og sine fjellfestninger kunne avvise flere erobringsforsøk. Under rivaliseringen mellom Malatesta-familien i Rimini og Montefeltro-familien i Urbino stod San Marino under sistnevntes beskyttelse. Staten fikk en forfatning i 1599, som senere ble endret flere ganger. I 1631 anerkjente pave Urban 8 San Marinos selvstendighet og skjenket staten tollfrihet.

Perioden etter 1800

I 1815 bekreftet Wienkongressen statens uavhengighet. I 1862 inngikk San Marino og Italia en avtale om evig vennskap og godt naboskap, og San Marino stilte seg under Italias beskyttelse. Avtalen ble bekreftet i 1939 og revidert i 1971.

Etter fascistenes maktovertakelse i Italia i 1922, fikk San Marino også fascistisk styre. Selv om republikken hadde nære bånd til Mussolinis Italia i denne perioden, ble det aldri sendt soldater fra San Marino til den italienske hæren. Det sanmarinske fascistpartiet ble oppløst i 1943, like etter at Mussolini hadde blitt avsatt i Italia.

Ved valget i mars 1945 fikk en koalisjon bestående av sosialistpartiet og kommunistpartiet flertall, og denne koalisjonen beholdt makten til 1957. I 1978 fikk republikken en ny koalisjonsregjering med kommunister og sosialister, og denne ble sittende til 1986. San Marino er det eneste landet i Vest-Europa som har hatt regjering ledet av et kommunistparti.

Stemmerett for kvinner ble vedtatt i 1958, og kvinnene kunne stemme for første gang ved valget i 1964. Det største politiske partiet i San Marino i hele etterkrigstiden var det kristeligdemokratiske partiet, som hadde sin høyeste velgeroppslutning nettopp i 1964, da de fikk over 46 % av stemmene.

I perioden etter Berlinmurens fall beholdt venstresiden i San Marino makten i lange perioder. Ved valget i 2016 var det kristeligdemokratiske partiet fremdeles det største, men en koalisjon bestående av det reformerte kommunistpartiet og en rekke andre mindre parter, fikk større oppslutning enn kristeligdemokratenes koalisjon.

San Marino er ikke medlem av EU, men har en tollavtale med alle EU-land i fra 1993. Landet ble med i euro-samarbeidet i 1999, og innførte euro som valuta i 2002. San Marino ble medlem av FN i 1992, Europarådet i 1988 og OSSE i 1973.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg