Tårnfalk, fugleart i falkefamilien. Den er omtrent så stor som spurvehauk.

Hos hannen er hode, nakke, overgump og hale blågrå. Rygg og vinger er rødbrune med svarte flekker. Hunnen er rødbrun med svarte spetter over hele oversiden. Begge er brunsvarte på ytre del av vingene og har gulbrun underside med svarte spetter.

Hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia. Den er antagelig vår vanligste rovfugl, men er blitt mye sjeldnere enn før som alle rovfugler. Tårnfalken hekker i alle fylker, men mest i Sør-Norge.

Reiret plasseres oftest i bergvegger, på bygninger og kirketårn eller i gamle reir etter kråkefugl eller rovfugl. De 4–6 eggene legges direkte på underlaget. Eggene ruges av hunnen i 27–29 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 30 dager.

Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere som bytte, og varierer derfor sterkt i antall med disse. Den er den eneste av falkene våre som ikke tar byttet i flukten. Når den speider etter mus, stopper den ofte i luften og henger lenge på samme sted mens vingene arbeider, inntil den plutselig stuper ned mot bakken (jf. terner). Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Denne såkalte helikopterflukten har gitt den dialektnavn som værstiller, vindstirr og vindhauk.

Norske tårnfalker overvintrer i Vest-Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.