Birkeland-Eyde-ovner, Rjukan Salpeterfabrikk av /Digitalt Museum. CC BY SA 3.0

Sam Eyde

Faktaboks

Sam Eyde
Egentlig Samuel Eyde
Født
29. oktober 1866
Død
21. juni 1940
Fødested
Arendal
Dødssted
Åsgårdstrand

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Sam Eyde av /※. Gjengitt med tillatelse

Sam Eyde var en norsk ingeniør og industribygger. Han spilte en viktig rolle i moderniseringen og industriutbyggingen i Norge gjennom de første tiårene av 1900-tallet. Eyde var blant annet med på å etablere selskapene Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, hvor han også var generaldirektør fra 1905 til 1917.

Sammen med professor Kristian Birkeland var Eyde helt sentral i etableringen av norsk nitrogenindustri gjennom utviklingen av det vi i dag kaller Birkeland-Eydes metode. Metoden danner nitrogenoksid fra nitrogen og oksygen i lufta. Dette danner igjen grunnlaget for produksjon av salpeter (særlig kalksalpeter), som blir brukt til mineralgjødsel.

Industribygger og nasjonalsymbol

Sam Eyde holder tale ved åpningen av Tinnosbanen på Notodden stasjon. Kong Haakon VII og statsminister Gunnar Knudsen er blant tilhørerne.
Sam Eyde holder tale Nasjonalbiblioteket/Sam Eyde-arkivet. Falt i det fri (Public domain)

Sam Eydes navn er uløselig knyttet til det som kalles den andre industrielle revolusjonen i Norge med en omfattende industriutbygging basert på elektrisk vannkraft. I denne perioden ble også jernbanen og annen moderne infrastruktur bygget ut.

Den samme perioden var også preget av norsk nasjonsbygging. Unionen med Sverige ble oppløst i 1905, og gjennom modernisering og industriutbygging skulle Norge som stat og nasjon stå på egne bein. Sam Eyde og selskapene han var med på å grunnlegge fikk derfor viktige økonomiske funksjoner i samfunnet, men de ble også norske nasjonalsymboler. Valget av navnet Norsk Hydro var derfor ikke tilfeldig. Det var heller ikke tilfeldig at produktet selskapet lagde fikk navnet Norgesalpeter.

Det er kombinasjonen av å ha vært en vellykket industribygger og å ha blitt symbol for den norske nasjons utvikling og modernisering som har gitt Sam Eyde den viktige posisjonen han har i norsk historie i dag.

Utdannelse og tidlige arbeidsår

Eyde vokste opp i Arendal. Han tok examen artium i Kristiania og begynte i 1885 på Krigsskolen, men fullførte bare første trinn av utdanningen, før han dro til Charlottenburg ved Berlin for å ta utdannelse som bygningsingeniør.

Etter å ha fullført utdannelsen i 1891, arbeidet han i sju år som ingeniør i Tyskland. Eyde spesialiserte seg på utforming av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder. Med utgangspunkt i denne ekspertisen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898. Deretter arbeidet han både som ingeniør og forretningsmann, men over tid mer og mer som det siste.

Vannkraft

Bilde av Rjukanfossen fra Sam Eydes arkiv.
Nasjonalbiblioteket/Sam Eyde-arkivet. Falt i det fri (Public domain)

Eyde levde i elektroteknikkens barndom. De norske fossefallene hadde lenge blitt brukt som energikilde til den voksende norske industrien, men nå var det mange som så et økt potensiale i å omskape fossekraft til elektrisk energi. Dermed ble fossefallene en verdifull ressurs. Dette interesserte Eyde, som både var på jakt etter oppdrag til ingeniørkontoret, men som også så mulighetene til spekulasjonsgevinst gjennom kjøp og salg av vannfallene og utvinningsrettighetene som fulgte med.

Eyde hadde selv ikke midler til å investere, men inngikk et samarbeid med de svenske brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank. Dette samarbeidet førte til kjøp av vannfallene Vamma i Nedre Glomma i Østfold i 1902 og Rjukan i 1903.

At vannfallene kunne danne grunnlag for industriutbygging var klart, men på dette tidspunkt hadde ikke Eyde og hans samarbeidspartnere en tydelig forestilling om hva fossefallene kunne brukes til. Det som ville være mest innbringende var å lokke til seg kraftkrevende industri slik som aluminiumsindustri eller elektrisk jern- og stålindustri.

Men Eyde fattet også interesse i forsøk som var blitt gjort med å bruke en elektrisk lysbue til å få nitrogen i luften til å binde seg med oksygen og danne nitrogenoksid. Dette kunne brukes til produksjon av salpeter og nitrogengjødsel, noe han visste det var stor etterspørsel etter på verdensmarkedet.

Birkeland-Eyde-metoden

Birkeland-Eyde-ovner i Saaheims ovnshus ved Rjukan Salpeterfabrikk, 1912.
Rjukan Salpeterfabrikker, 1912 av /Digitalt Museum. CC BY SA 3.0

Den 13. februar 1903 møtte Eyde ved en tilfeldighet fysikkprofessor Kristian Birkeland i et middagsselskap hos Gunnar Knudsen, som på den tiden var norsk statsråd i Stockholm. Der kom de i snakk om mulighetene for å produsere salpeter ved hjelp av elektrisitet. Birkeland mente det var mulig å utvikle en metode for å danne en lysbue stor nok til industriell produksjon. Eyde og Birkeland møttes dagen etter for å diskutere videre og sammen utklekket de en idé som Birkeland tok patent på noen dager senere. Ideen var starten på det som senere har blitt kjent som Birkeland-Eyde-metoden, men det var nok i all hovedsak Birkeland som stod for selve utviklingsarbeidet. Utover våren 1903 ledet Birkeland dette arbeidet, og utviklet en lysbueovn for industriell produksjon av nitrogenoksid.

Elkem og Norsk Hydro

I januar 1904 stiftet Sam Eyde sammen med sine svenske samarbeidspartnere Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri (kjent som Elektrokemisk og senere Elkem), som drev både med fosseutbygging og videreutvikling av salpeterproduksjonen. De etablerte en forsøksfabrikk ved SvelgfossNotodden i 1905. Gjennom Wallenberg fikk Eyde også skaffet fransk kapital til fosseutbyggingen. På det grunnlaget ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab (Norsk Hydro) etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Kalksalpeteret som selskapet produserte, ble markedsført under navnet Norgesalpeter.

I de følgende år ble Svelgfoss kraftverk og flere kraftverk ved Rjukan utbygd, og bysamfunnene Notodden og Rjukan ble skapt. På dette tidspunkt hadde riktignok tyske ingeniører utviklet nye lysbueovner som var mer effektive enn Birkeland-Eyde-ovnene.

Senere år

Sam Eyde-statuen på Rjukan. Statuen ble laget av Gunnar Utsond, og ble avduket på torget i 1920. Bak sees Såheim kraftstasjon. Håndkolorert dias fra 1925.
av /DEXTRA Photo. Gjengitt med tillatelse

Eyde medvirket i 1912 også til oppstarten av Arendal Smelteverk og av aluminiumsprodusenten Det Norske Nitridaktieselskab (senere DNN Aluminium). Stedet utenfor Arendal hvor de valgte å legge fabrikken ble i 1913 døpt Eydehavn til ære for Eyde.

Eyde var administrerende direktør i Elektrokemisk frem til 1916, men gikk av da det vakte kritikk at han arbeidet for både Elektrokemisk og Hydro. I 1917 gikk han også av som generaldirektør for Norsk Hydro.

Eyde var stortingsrepresentant for Høyre fra 1918 til 1920 og norsk sendemann i Warszawa fra 1920 til 1923. Senere bodde han i utlandet, men tilbrakte som oftest somrene i Norge. I 1939 ga han ut selvbiografien Mitt liv og mitt livsverk.

Utmerkelser

Eyde ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1905 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1910. Han var dessuten kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden og hadde flere andre utenlandske ordener, samt æresmedlemskap i en rekke norske industriforeninger. I 1911 ble han æresdoktor ved den tekniske høyskolen i Darmstadt, Tyskland. En statue av Eyde, utført av Gunnar Utsond, ble avduket på torget i Rjukan i 1920. En byste av Eyde, utført av Arne Durban, ble avduket i 1966 i Eydehavn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eyde, Sam, Mitt liv og mitt livsverk, Eget forlag, 1939. Finn boken.
  • Grimnes, Ole Kristian, Sam Eyde: Den grenseløse gründer, Aschehoug 2001. Finn boken.

Kommentarer (2)

skrev Guro Djupvik

Hei Hector, mer utfyllende informasjon om Kristian Birkeland kan du finne her: https://nbl.snl.no/Kristian_Birkeland Hilsen Guro, redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg