nitrogengjødsel

Nitrogengjødsel, betegnelse for gjødselslag, vesentlig mineralgjødsler, som benyttes på grunn av sitt nitrogeninnhold. De viktigste nitrogengjødselslag i verden er urea, ammoniumfosfater, ammoniumnitrat, kalsiumammoniumnitrat (CAN), ammoniumsulfat, ammoniakk og nitrater (kaliumnitrat, kalsiumnitrat og natriumnitrat).

Faktaboks

Uttale: nitrogˈengjødsel

Totalt ble det i verden i 2006 brukt ca 96 000 millioner tonn nitrogen til gjødselformål. Forbruket av nitrogengjødsel er stigende. De senere år har man søkt å redusere tapene av nitrogen til luft og vassdrag, ved bedre planlegging og å tilpasse gjødslingen til plantenes behov i større grad enn tidligere. De mest sofistikerte metodene vil analysere vekstenes (grønn)farge og regulere nitrogentilførselen utifra denne. Mens de andre næringsstoffene ofte blir tilført en gang, om våren, vil man dele opp nitrogenmengden i løpet av vekstsesongen.

I Norge har nitrogengjødsel stort sett vært ensbetydende med kalksalpeter (kalsiumnitrat). De senere år finnes også kalsiumammoniumnitrat (CAN) på markedet.HistorikkDen første rene mineralgjødselen med nitrogen var natriumnitrat, chilesalpeter, basert på saltleier i Chile, fra midten av 1800-tallet. guano, en organisk gjødsel med opprinnelse i fugleavføring inneholdt også nitrogen i tillegg til fosfor og ble importert til Europa noen år før.

Rundt 1905 startet Norsk Hydro produksjon av kalsiumnitrat (Norgessalpeter), som da var en av de første syntetisk framstilte nitrogengjødsler. Noen år senere startet industriell produksjon av ammoniakk (Haber-Bosch-metoden). Ammoniakk tjener som råvare for de fleste nitrogenholdige gjødseltyper i dag.

Effekt på surhetsgrad i jorden, pH

Nitrogengjødslene vil ha ulik effekt på jordens surhetsgrad, pH, alt etter hvilken form nitrogenet er til stede i (ammonium, nitrat eller urea). Nitrogengjødsler med overvekt av ammonium vil virke surt (pH senkende), rene nitratgjødsler vil virke pH hevende. Ammoniumnitrat, med like deler ammonium og nitrat vil virke svakt forsurende. Urea vil i jord først hydrolysere, og gi en svak heving av pH, men etter mineralisering til ammonium, vil nettoeffekten av urea være forsurende.

Ulike nitrogengjødselslag

Ammoniakk, NH3.

Inneholder 82 % nitrogen, må injiseres i våt jord, på 15-20 cm dybde. Sterkt forsurende. Ikke i bruk i Norge.

Urea

Inneholder 46 % nitrogen, den viktigste nitrogengjødselen i verden. Virker forsurende. Lett oppløselig i vann, kan brukes som bladgjødsel.

Ammoniumnitrat

Inneholder ca 34 % nitrogen, halvparten som ammonium, halvparten som nitrat. Virker forsurende.

Kalsiumammoniumnitrat

(også kalt kalkammonsalpeter, CAN) ammoniumnitrat tilsatt kalkstein. Inneholder ca 26 % nitrogen. Virker noe forsurende.

Ammoniumsulfat

Innholder 21 % nitrogen og tilfører også svovel. Sterkt forsurende gjødsel.

Ammoniumfosfater

Inneholder 11 % nitrogen (monoammoniumfosfat, MAP) eller 18 % nitrogen (diammoniumfosfat, DAP). Forsurende gjødsler, som også inneholder fosfor, P.

Nitrater

(kaliumnitrat, 13 % N, kalsiumnitrat 15 % N) virker pH hevende. Nitratene er vannløselige og blir tatt hurtig opp av plantene, men er mer utsatt for utvasking enn ammonium. De tilfører også et næringsstoff i tillegg til nitrogenet, henholdsvis kalium og kalsium.

I organisk landbruk vil nitrogen tilføres ved bruk av storfegjødsel (sammen med de andre næringsstoffene). Særlig storfe-urin inneholder en del nitrogen. Bruk av belgvekster med nitrogenfikserende bakterier vil kunne øke nitrogeninnholdet i jorda, likedan bruk av grønngjødsel.

I plantene finnes nitrogen vesentlig i proteiner og en del også i arvestoffet i cellene. Tørt plantevev inneholder vanligvis fra 2-4 % nitrogen. For mye nitrogen gir kraftig vegetativ vekst, forsinket modning, mye bladmasse (legde i korn), mørk grønn farge og lavt tørrstoffinnhold i poteter og knoller. For lite nitrogen gir lyse, gulgrønne planter, svak vekst og redusert avling.

I naturlig jord er nitrogeninnholdet bygd opp av planterester og andre organismer. Berggrunnen inneholder lite nitrogen. I vanlig åkerjord vil det være en sterk sammenheng mellom moldinnhold og nitrogeninnhold. Nitrogen er ofte en minimumsfaktor i jorda og ekstra tilførsel kan gi store utslag på avlingene.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gjødsel

Finn Bjørnå