nitrogengjødsel – Store norske leksikon

Nitrogengjødsel, omfatter flere typer gjødsel, i hovedsak mineralgjødsler, som brukes på grunn av sitt innhold av nitrogen. Nitrogen er en viktig bestanddel i proteiner, og utgjør dermed en betydelig andel av biomassen i alt som lever. De viktigste nitrogengjødseltypene i verden er urea, ammoniumfosfater, ammoniumnitrat, kalsiumammoniumnitrat (CAN), ammoniumsulfat, ammoniakk og nitrater (kaliumnitrat, kalsiumnitrat og natriumnitrat).

Faktaboks

Uttale: nitrogˈengjødsel

Verdensforbruket av nitrogengjødsel var stigende fram til 2013, og har siden da flatet ut og ligger i underkant av 110 millioner tonn N per år.

Urea er den desidert største nitrogengjødselen og dekker nesten 50 prosent av verdens forbruk. Ammoniumnitrat og kalsiumammoniumnitrat utgjør omkring 10 prosent til sammen, mens nitrogen fra ammoniumfosfatene utgjør rundt 7 prosent. Med NPK-gjødsler tilføres det samlet omkring 18 millioner tonn nitrogen (cirka 18 prosent).

Funksjon i plantene

I plantene finnes nitrogen i hovedsak i proteiner, og en del også i arvestoffet i cellene. Tørt plantevev inneholder vanligvis fra 2–4 prosent nitrogen.

For mye nitrogen gir kraftig vegetativ vekst, forsinket modning, mye bladmasse (legde i korn), mørk grønn farge og lavt tørrstoffinnhold i poteter og knoller. For lite nitrogen gir lyse, gulgrønne planter, svak vekst og redusert avling.

Nitrogen i jord

I naturlig jord er nitrogeninnholdet bygd opp av planterester og andre organismer. Berggrunnen inneholder lite nitrogen. I vanlig åkerjord vil det være en sterk sammenheng mellom moldinnhold og nitrogeninnhold. Nitrogeninnholdet er ofte en minimumsfaktor i jorda og nitrogengjødsling er en viktig faktor for å få og opprettholde gode avlinger.

Ved tilførsel av større mengder nitrogengjødsel enn det plantene greier å ta opp vil det kunne finne sted utvasking og tap til vassdrag. Dette er svært uheldig økonomisk og miljømessig. Tap til miljøet søkes unngått ved å planlegge gjødseltilførselen til planteveksten og avlingsnivået. Etter at avlingen er høstet kan det såes fangvekster som kan ta opp eventuelt overskytende nitrogen, og hindre utvasking.

Effekt på surhetsgrad i jorda

Nitrogengjødslene vil ha ulik effekt på surhetsgraden i jorda, pH, alt etter hvilken form nitrogenet er til stede i (ammonium, nitrat eller urea). Nitrogengjødsler med overvekt av ammonium vil virke surt (pH-senkende), rene nitratgjødsler vil virke pH-hevende. Ammoniumnitrat, med like deler ammonium og nitrat, vil virke svakt forsurende. Urea vil i jord først hydrolysere, og gi en svak heving av pH, men etter mineralisering til ammonium, vil nettoeffekten av urea være forsurende. Forsuringen av nitrogengjødsel utløser behov for kalking for å opprettholde en gunstig pH for planteveksten.

Ulike nitrogengjødselslag

Ammoniakk

Ammoniakk, NH₃, inneholder 82 prosent nitrogen. Det må injiseres i våt jord, på 15–20 centimeters dybde. Det er sterkt forsurende. Det blir hovedsakelig benyttet i Nord-Amerika. Ammoniakk er ikke i bruk som gjødsel i Norge.

Urea

Urea inneholder 46 prosent nitrogen, og er den viktigste nitrogengjødselen i verden. Urea virker forsurende. Det er lett oppløselig i vann, og kan brukes som bladgjødsel. Urea er spesielt viktig i Asia, som står for over halvparten av forbruket (2017). Urea er sjelden brukt i Norge.

Ammoniumnitrat

Ammoniumnitrat inneholder cirka 34 prosent nitrogen, halvparten som ammonium, halvparten som nitrat. Det virker forsurende. Ammoniumnitrat brukes mye i Europa og Sentral-Asia.

Kalsiumammoniumnitrat

Kalsiumammoniumnitrat, også kalt kalkammonsalpeter, CAN, er ammoniumnitrat tilsatt kalkstein. Det inneholder cirka 26 prosent nitrogen, og virker noe forsurende. Kalsiumammoniumnitrat er svært viktig i Europa og Norge.

Ammoniumsulfat

Ammoniumsulfat inneholder 21 prosent nitrogen og tilfører også svovel. Det er et sterkt forsurende gjødsel. Ammoniumsulfat er viktig i Øst-Asia og Latin-Amerika.

Ammoniumfosfater

Ammoniumfosfater inneholder 11 prosent nitrogen (monoammoniumfosfat, MAP) eller 18 prosent nitrogen (diammoniumfosfat, DAP). De er forsurende gjødsler, som også inneholder fosfor. Ammoniumfosfater er mest brukt i Asia.

Nitrater

Nitrater (kaliumnitrat, 13 prosent N, kalsiumnitrat 15 prosent N) virker pH-hevende. Nitratene er vannløselige og blir tatt hurtig opp av plantene, men er mer utsatt for utvasking enn ammonium. De tilfører også et næringsstoff i tillegg til nitrogenet, henholdsvis kalium og kalsium.

Økologisk landbruk

I økologisk landbruk vil nitrogen tilføres ved bruk av storfegjødsel (sammen med de andre næringsstoffene). Særlig storfe-urin inneholder en del nitrogen. Bruk av belgvekster med nitrogenfikserende bakterier vil kunne øke nitrogeninnholdet i jorda, likedan bruk av grønngjødsel.

Historikk

Den første rene mineralgjødselen med nitrogen var natriumnitrat, chilesalpeter, basert på saltleier i Chile, fra midten av 1800-tallet. Guano, en organisk gjødsel med opprinnelse i fugleavføring, inneholdt også nitrogen i tillegg til fosfor, og ble importert til Europa noen år før.

Rundt 1905 startet Norsk Hydro produksjon av kalsiumnitrat (Norgessalpeter), som da var en av de første syntetisk framstilte nitrogengjødslene. Noen år senere startet industriell produksjon av ammoniakk (Haber-Bosch-metoden). Ammoniakk tjener som råvare for de fleste nitrogenholdige gjødseltyper i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

NIBIO gjødslingshåndbok : informasjon om gjødslingsnormer, gjødselplanlegging

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gjødsel

Finn Bjørnå