nitrogengjødsel

Nitrogengjødsel, betegnelse for gjødselslag, vesentlig mineralgjødsler, som benyttes på grunn av sitt innhold av nitrogen. De viktigste nitrogengjødselslag i verden er urea, ammoniumfosfater, ammoniumnitrat, kalsiumammoniumnitrat (CAN), ammoniumsulfat, ammoniakk og nitrater (kaliumnitrat, kalsiumnitrat og natriumnitrat).

Faktaboks

Uttale: nitrogˈengjødsel

Totalt ble det i verden i 2017 brukt omkring 108 millioner tonn nitrogen til gjødselformål. Forbruket av nitrogengjødsel har vært stigende fram til 2013, og har siden da flatet ut. Urea er den desidert største nitrogengjødselen og dekker nesten 50 prosent av verdens forbruk. Ammoniumnitrat og kalsiumammoniumnitrat utgjør omkring 10 prosent til sammen, mens nitrogen fra ammoniumfosfatene utgjør rundt 7 prosent. Med NPK-gjødsler tilføres det samlet omkring 18 millioner tonn nitrogen (cirka 18 prosent).

Historikk

Den første rene mineralgjødselen med nitrogen var natriumnitrat, chilesalpeter, basert på saltleier i Chile, fra midten av 1800-tallet. Guano, en organisk gjødsel med opprinnelse i fugleavføring, inneholdt også nitrogen i tillegg til fosfor, og ble importert til Europa noen år før.

Rundt 1905 startet Norsk Hydro produksjon av kalsiumnitrat (Norgessalpeter), som da var en av de første syntetisk framstilte nitrogengjødsler. Noen år senere startet industriell produksjon av ammoniakk (Haber-Bosch-metoden). Ammoniakk tjener som råvare for de fleste nitrogenholdige gjødseltyper i dag.

Effekt på surhetsgrad i jorden, pH

Nitrogengjødslene vil ha ulik effekt på jordens surhetsgrad, pH, alt etter hvilken form nitrogenet er til stede i (ammonium, nitrat eller urea). Nitrogengjødsler med overvekt av ammonium vil virke surt (pH-senkende), rene nitratgjødsler vil virke pH-hevende. Ammoniumnitrat, med like deler ammonium og nitrat, vil virke svakt forsurende. Urea vil i jord først hydrolysere, og gi en svak heving av pH, men etter mineralisering til ammonium, vil nettoeffekten av urea være forsurende.

Ulike nitrogengjødselslag

Ammoniakk, NH3

Inneholder 82 prosent nitrogen, må injiseres i våt jord, på 15–20 centimeters dybde. Sterkt forsurende. Blir hovedsakelig benyttet i Nord-Amerika. Ikke i bruk i Norge.

Urea

Inneholder 46 prosent nitrogen, den viktigste nitrogengjødselen i verden. Virker forsurende. Lett oppløselig i vann, kan brukes som bladgjødsel. Urea er spesielt viktig i Asia, som står for over halvparten av forbruket (2017). Svært lite brukt i Norge.

Ammoniumnitrat

Inneholder cirka 34 prosent nitrogen, halvparten som ammonium, halvparten som nitrat. Virker forsurende. Brukes mye i Europa og Sentral-Asia.

Kalsiumammoniumnitrat

Kalsiumammoniumnitrat, også kalt kalkammonsalpeter, CAN, ammoniumnitrat tilsatt kalkstein. Inneholder cirka 26 prosent nitrogen. Virker noe forsurende. Meget viktig i Europa og Norge.

Ammoniumsulfat

Inneholder 21 prosent nitrogen og tilfører også svovel. Sterkt forsurende gjødsel. Viktig i Øst-Asia og Latin-Amerika.

Ammoniumfosfater

Inneholder 11 prosent nitrogen (monoammoniumfosfat, MAP) eller 18 prosent nitrogen (diammoniumfosfat, DAP). Forsurende gjødsler, som også inneholder fosfor, P. Mest brukt i Asia.

Nitrater

Nitrater (kaliumnitrat, 13 prosent N, kalsiumnitrat 15 prosent N) virker pH-hevende. Nitratene er vannløselige og blir tatt hurtig opp av plantene, men er mer utsatt for utvasking enn ammonium. De tilfører også et næringsstoff i tillegg til nitrogenet, henholdsvis kalium og kalsium.

I organisk landbruk vil nitrogen tilføres ved bruk av storfegjødsel (sammen med de andre næringsstoffene). Særlig storfe-urin inneholder en del nitrogen. Bruk av belgvekster med nitrogenfikserende bakterier vil kunne øke nitrogeninnholdet i jorda, likedan bruk av grønngjødsel.

I plantene finnes nitrogen vesentlig i proteiner og en del også i arvestoffet i cellene. Tørt plantevev inneholder vanligvis fra 2–4 prosent nitrogen. For mye nitrogen gir kraftig vegetativ vekst, forsinket modning, mye bladmasse (legde i korn), mørk grønn farge og lavt tørrstoffinnhold i poteter og knoller. For lite nitrogen gir lyse, gulgrønne planter, svak vekst og redusert avling.

I naturlig jord er nitrogeninnholdet bygd opp av planterester og andre organismer. Berggrunnen inneholder lite nitrogen. I vanlig åkerjord vil det være en sterk sammenheng mellom moldinnhold og nitrogeninnhold. Nitrogen er ofte en minimumsfaktor i jorda og ekstra tilførsel kan gi store utslag på avlingene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gjødsel

Finn Bjørnå