den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjon er en betegnelse brukt om endringer som skjedde i en rekke industrialiserte land fra seint 1800-tall til omlag 1920. Dette var basert på de teknologiske gjennombruddene som fulgte av at man tok i bruk høyspent elektrisitet som energikilde i industri og samfunnsliv. Elektrisiteten førte samtidig til at nye produkter ble framstilt ved elektrometallurgiske og elektrokjemiske prosesser, som aluminium og kunstgjødsel.

Den andre industrielle revolusjon betegner en ny fase av industrialiseringen som fant sted i en rekke land i verden fra slutten av 1700-tallet. Denne industrialiseringen, kalt den industrielle revolusjon, spredte seg fra England der endringene startet med fabrikker og gruver på slutten av 1700-tallet. Andre land i Europa og Nord-Amerika fulgte etter i løpet av en 100-årsperiode, med kullfyrte dampmaskiner som energikilde.

Tilgangen på kull, jernmalm til produksjon av maskiner, bomull og andre råvarer fra kolonier eller fra egne ressurser som jord- og skogbruk, og et hjemmemarked for de masseproduserte varene, var avgjørende for når industrialiseringen fant sted i de forskjellige landene. Den andre industrielle revolusjon skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i de ulike landene, ettersom de nye oppfinnelsene for praktisk bruk av elektrisiteten raskt ble spredt og tatt i bruk.

I Norge gjorde den rikelige fossekraften, som ble kalt "Norges hvite kull", at den andre industrielle revolusjon ble inngangen til landets utvikling til et moderne samfunn. Tidlig på 1900-tallet ble kraftstasjoner bygd som var blant verdens største da de åpnet, både i installert ytelse og i utnyttet fallhøyde. Mange steder ble fabrikker bygd i nærheten av kraftstasjonene, og slik oppsto en rekke nye tettsteder som Rjukan, Notodden, Odda, Sauda, Høyanger, Glomfjord, i det som kaltes "industrieventyret".

I tillegg til elektrisiteten er det noen andre viktige kjennetegn ved den andre industrielle revolusjon. I denne epoken ble eksplosjonsmotoren oppfunnet, med mulighet for bruk i blant annet små kjøretøyer som kunne selges som forbruksartikler, annerledes enn damplokomotiver og skip.

Innen organisering og finansiering av industrien medførte den andre industrielle revolusjon en endring fra foregående industrialisering. I England ble kapitalen typisk skaffet av fabrikkeier innen egen familie, og industristedene ble ofte drevet som paternalistiske samfunn under fabrikkeierens styring.

Med Tyskland som drivende ble fabrikkene organisert i konserner med banksektoren som medvirkende kraft, og staten tok en aktiv rolle ved investering i blant annet forskning og infrastruktur. Samtidig skjedde en organisering blant arbeiderne, slik at også arbeidstakersiden ble en medvirkende størrelse i samfunnsutviklingen.

I Norge fantes ikke tilstrekkelig kapital til den omfattende industrireisingen tidlig på 1900-tallet. Utenlandsk kapital investerte i fossekjøp og fabrikker, mens landets selvstendighet i 1905 innebar et nasjonalt behov for kontroll over egne rikdommer. Etableringen av Norsk Hydro i 1905 er det mest slående eksempel på den andre industrielle revolusjons gjennombrudd i Norge. Skipsredersønnen og ingeniøren Sam Eyde var bindeledd til svensk, fransk og tysk kapital samtidig som han opptrådte som gründer og talsmann for norske interesser da Norsk Hydro ble skapt. Selskapets teknologiske utgangspunkt var fysikeren professor Kristian Birkelands patenterte oppfinnelse av den elektriske lysbueovnen for å lage kunstgjødsel med luftas nitrogen som råstoff.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.