den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjon betegner en ny fase av industrialiseringen som fant sted i en rekke land i verden fra slutten av 1700-tallet. Denne industrialiseringen, kalt den industrielle revolusjon, spredte seg fra England der endringene startet med fabrikker og gruver på slutten av 1700-tallet. Andre land i Europa og Nord-Amerika fulgte etter i løpet av en hundreårsperiode, med kullfyrte dampmaskiner som energikilde.

Tilgangen på kull, jernmalm til produksjon av maskiner, bomull og andre råvarer fra kolonier eller fra egne ressurser som jord- og skogbruk, og et hjemmemarked for de masseproduserte varene, var avgjørende for når industrialiseringen fant sted i de forskjellige landene. Den andre industrielle revolusjon skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i de ulike landene, ettersom de nye oppfinnelsene for praktisk bruk av elektrisiteten raskt ble spredt og tatt i bruk.

I Norge gjorde den rikelige fossekraften, som ble kalt «Norges hvite kull», at den andre industrielle revolusjon ble inngangen til landets utvikling til et moderne samfunn. Tidlig på 1900-tallet ble det bygd kraftstasjoner som var blant verdens største da de åpnet; både i installert ytelse og i utnyttet fallhøyde. Mange steder ble fabrikker bygd i nærheten av kraftstasjonene, og slik oppsto en rekke nye tettsteder som Rjukan, Notodden, Odda, Sauda, Høyanger, Glomfjord, i det som kaltes «industrieventyret».

I tillegg til elektrisiteten er det noen andre viktige kjennetegn ved den andre industrielle revolusjon. I denne epoken ble eksplosjonsmotoren oppfunnet, med mulighet for bruk i blant annet små kjøretøyer som kunne selges som forbruksartikler.

Innen organisering og finansiering av industrien medførte den andre industrielle revolusjon en endring fra foregående industrialisering. I England ble kapitalen typisk skaffet av fabrikkeier innen egen familie, og industristedene ble ofte drevet som paternalistiske samfunn under fabrikkeierens styring.

Med Tyskland som drivende ble fabrikkene organisert i konserner med banksektoren som medvirkende kraft, og staten tok en aktiv rolle ved investering i blant annet forskning og infrastruktur. Samtidig skjedde en organisering blant arbeiderne, slik at også arbeidstakersiden ble en medvirkende størrelse i samfunnsutviklingen.

I Norge fantes ikke tilstrekkelig kapital til den omfattende industrireisingen tidlig på 1900-tallet. Utenlandske interesser investerte i fossefall og fabrikker, mens landets selvstendighet i 1905 innebar et nasjonalt behov for kontroll over egne rikdommer. Etableringen av Norsk Hydro i 1905 er det mest slående eksempel på den andre industrielle revolusjons gjennombrudd i Norge. Skipsredersønn og ingeniør Sam Eyde var bindeledd til svensk, fransk og tysk kapital samtidig som han opptrådte som gründer og talsmann for norske interesser da Norsk Hydro ble etablert. Selskapets teknologiske utgangspunkt var fysiker og professor Kristian Birkelands patenterte oppfinnelse av den elektriske lysbueovnen for å kunne produsere kunstgjødsel med luftens nitrogen som råstoff.

• den industrielle revolusjon
• Norges historie fra 1815 til 1905

• «Teknisk kunnskap, storindustri og optimisme» – Norgeshistorie.no