Birkeland-Eydes metode er en metode for fremstilling av nitrogenoksid, som ble brukt videre til fremstilling av salpetersyre  og Norgesalpeter.

Nitrogenoksid har kjemisk formel NO. Det ble fremstilt av nitrogengass i luften i en ovn hvor en elektrisk lysbue mellom to elektroder ble trukket ut i en flammeskive (plasmabue) av et magnetfelt. I flammeskiven oppvarmes luften raskt til flere tusen grader celsius, og nitrogenmolekyler og oksygenmolekyler  i luften spaltes. Noen nitrogenatomer og oksygenatomer reagerer og gir NO-molekyler.

Luften strømmer raskt gjennom ovnen, slik at luften med NO-molekyler raskt avkjøles. Etter at luften er kommet ut av ovnen, blir NO-molekylene oksidert videre til NO2-molekyler i en reaksjon med oksygenmolekyler i luften.

I den industrielle prosessen frem til kalsiumnitrat ble luften deretter ledet inn i flere høye tårn hvor nitrogenoksidene ble løst i vann og videre oksidert til salpetersyre. Det siste tårnet var pakket med kalksteinsbiter. Kalksteinen (kalsiumkarbonat, CaCO3) reagerte med salpetersyren, noe som etter tørking ga kalsiumnitrat. Dette ble i de første årene etter 1906 solgt av Norsk Hydro som mineralgjødsel under navnet Norgesalpeter.

De første ovnene ble konstruert av Kristian Birkeland i 1903. I et samarbeid med Sam Eyde og hans ingeniører (som Eivind Bødtker-Næss, Emil Collett, Birger Fjeld Halvorsen og Sigurd Kloumann), ble prosessen for fremstilling av Norgesalpeter utviklet videre, og den første fabrikken for fremstilling av Norgesalpeter ble bygget på Notodden hvor det også ble bygget en kraftstasjon (Svelgfoss).

I de første årene var det lite konkurranse om fossekraften, så prisen var lav. Det gjorde at fremstilling av Norgesalpeter var lønnsom.

I 1927 ble Axel Aubert generaldirektør i Norsk Hydro. Han var dattersønn av den første kjemiprofessor i Norge: Julius Thaulow og hadde en doktorgrad i kjemi fra Tyskland. Han forhandlet med I.G. Farbenindustrie om å innføre Haber-Bosch-metoden i Norge. En ammoniakksynteseanlegg ble først bygget på Notodden. Det medførte at også et elektrolyseanlegg for fremstilling av hydrogen ble bygget der, men lysbueovnene ble fortsatt brukt helt til 1939 på Rjukan. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.