retterbot

Retterbot var i gammel norsk rett særlover gitt av kongen, særlig slike som gjorde endringer i gjeldende rett.

Faktaboks

Etymologi
norrønt réttarbót

I eldre tid forutsatte lovendringer samtykke av folket på lagtingene. Da Magnus Lagabøtes landslov (1274) og bylov (1276) ble innført, gav loven kongen og hans etterkommere fullmakt til, om de fant at noe i loven trengte å bøtes på, da å ordne det slik at folket i landet hadde gagn av det. Dette må forstås med den begrensning at dersom kongen ville legge nye byrder på folk, måtte han ha samtykke fra dem det gjaldt, det vil si fra lagtingene eller fra hirdmøtene.

Retterbøter fra tiden etter Magnus Lagabøte ble også kalt konungs skipan (kongelig forordning). I begynnelsen kan den betegnelsen se ut til å ha blitt brukt mest om kongelig lovgivning på nye rettsområder. Retterbot forekommer ofte inntil 1319, deretter sjeldnere, og forsvinner fra Christian 4s tid fra lovspråket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg