Gregers Fougner Lundh, født i Fron, norsk offiser, teknolog og historiker. Adjutant hos Christian Frederik 1813. Styrte som byråsjef 5. departement i regjeringsrådet og statsrådet i 1814. Av skuffelse over Mossekonvensjonen tok han avskjed som offiser. I 1815 ble han lektor i teknologi og sekretær ved universitetet (til 1826), fra 1819 også lærer ved Bergseminaret som var blitt knyttet til universitetet. Professor i statsøkonomi, landhusholdningslære og teknologi 1822. I hans senere år trådte interessen for norske historiske kilder i forgrunnen. Hans Prøve af et Norskt Diplomatarium (1828) og Bergens gamle Bylov (1829) pekte på fremtidsoppgaver, og det var etter Lundhs initiativ at Stortinget gav de første bevilgninger til Norges gamle Love. Han stiftet 1831 Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie og leverte bidrag til dets samlinger. For lettere å kunne sette i verk sine kildeskriftplaner skaffet han seg 1832 boktrykkerbevilling. Blant de skriftene han trykte, var flere av Wergeland.

Lundhs nasjonale interesser omfattet også bygdemålene. Alt i 1806–08 samlet han ord og talemåter fra bygdemålene, og var på samme tid inne på å la «den fuldkomneste» dialekt være grunnlag for «et fuldkommen nationalt Skriftssprog». En prøve på dette laget han selv da han oversatte en del av Håkon Håkonssons saga i 1832; han tar bl.a. med ord på -het og legger språkformen nærmere østnorsk talemål enn Aasen. Lundhs språklige arbeider er utgitt av S. Kolsrud i Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv IV (1954).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.