Hellebard, et langskaftet stikk- og huggvåpen, stammer opprinnelig fra Sveits, men ble på 1300- og 1400-tallet fotfolkets hovedvåpen over hele Europa. Bestod av et ca. 2,5 m langt skaft med øks hvor hodet gikk ut i en bakutkrummet spiss som ble brukt til å rive rytterne av hesten. Skaftet hadde ofte langsgående jernbeslag. På 1500- og 1600-tallet gikk hellebarden over til å bli et rangtegn for underoffiserer og paradevåpen for fyrstelige vakttropper. Den opprinnelig tunge stridsøks ble lettere og forsiret med graveringer.