hellebard

Hellebard. A) Sveitserhellebard fra 1500-tallet. B) Norsk bondehellebard fra 1600-tallet. C) Norsk underoffisershellebard fra første halvpart av 1700-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Hellebard er et langskaftet stikkvåpen og huggvåpen som opprinnelig stammer fra Sveits, men på 1300- og 1400-tallet ble det fotfolkets hovedvåpen over hele Europa.

Faktaboks

Uttale
hellebˈard
Etymologi
av middelnedertysk

Det besto av et cirka 2,5 meter langt skaft med øks hvor hodet gikk ut i en bakutkrummet spiss som ble brukt til å rive rytterne av hesten. Skaftet hadde ofte langsgående jernbeslag. På 1500- og 1600-tallet gikk hellebarden over til å bli et rangtegn for underoffiserer og paradevåpen for fyrstelige vakttropper. Den opprinnelig tunge stridsøksen ble lettere og forsiret med graveringer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg