Romanias litteratur

Den eldste sikkert daterte teksten på rumensk er et brev fra 1521, men denne tidlige perioden er ellers preget av oversettelseslitteratur, først og fremst av religiøs art. Reformasjonsbevegelsen i Transilvania på 1500-tallet og reaksjonen på den fra den ortodokse kirke førte til en lang rekke oversettelser fra slavisk. Sentral i dette arbeidet var diakonen og typografen Coresi (død 1583), som kan sies å ha spilt den samme rollen for rumensk som Martin Luther for tysk.

En egentlig rumensk litteratur oppstod først på 1600-tallet, med de moldaviske historieskriverne Grigore Ureche, Miron Costin og fremfor alt Dimitrie Cantemir, som i sine krøniker søkte tilbake til latin og de romerske tradisjoner.

Moderne rumensk litteratur kan sies å begynne med 1800-tallet, da innflytelsen fra vest tok til å gjøre seg gjeldende for alvor. Det utkom en rekke oversettelser fra fransk, men som en reaksjon på denne virksomheten begynte man også å fremheve nasjonale verdier. Aktive i denne nasjonale renessansen var Mihail Kogălniceanu, H. Rădulescu, Costache Negruzzi (1808–1868) og særlig Vasile Alecsandri, som fikk stor innflytelse gjennom sine utgivelser og gjendiktninger av den rike folkediktningen.

Mihail Eminescu (1849–1889), Ion Creangă og Ion Luca Caragiale dominerte innen henholdsvis poesi, prosa og drama i andre halvdel av 1800-tallet. Hver på sitt felt kan de sies å innlede en mer moderne fase i rumensk litteratur. Om Eminescu er det sagt at han på en eller annen måte har påvirket all senere rumensk poesi. Stor betydning hadde også kritikeren Titu Maiorescu, som gjennom tidsskriftet Convorbiri literare (Litterære samtaler) gjorde mye for å fremelske unge talenter. Ved århundreskiftet snudde interessen tilbake til folkediktning og historie, med dikterne Gheorghe Coşbuc og Octavian Goga og historikeren Nicolae Iorga. Samtidig oppstod en rumensk symbolisme, med Alexandru Macedonski (1854–1920) som fremste representant.

I perioden frem til andre verdenskrig utmerket rumensk litteratur seg på mange vis. Prosalitteraturen fikk et sterkt oppsving med forfattere som Mihail Sadoveanu, Liviu Rebreanu, Cezar Petrescu og Camil Petrescu, som med sine historiske, sosiale og psykologiserende romaner skildrer Romania i fortid og nåtid. Dadaismen, som hadde sitt utspring hos rumeneren Tristan Tzara, gav støtet til en hermetisk, avantgardistisk litteratur, representert ved blant andre Urmuz, Ion Barbu og Mateiu Ion Caragiale. Lyrikken hadde sine ledende skikkelser i dikterfilosofen Lucian Blaga, den mer tradisjonelle Tudor Arghezi og sensymbolisten George Bacovia. I denne perioden debuterte Eugène Ionesco, Mircea Eliade og Emil Cioran før de forlot Romania.

I den første tiden etter kommunistenes maktovertagelse var litteraturen generelt sett preget av forfatternes underkastelse under sosialrealismens krav. Enkelte som allerede var kjent før krigen, som Zaharia Stancu og Eugen Barbu, oppnådde stor popularitet under det nye regimet. Andre, som Marin Preda og Gheorghe Călinescu, inntok ganske raskt en mer samfunnskritisk holdning i sine romaner. Atter andre, som litteraturkritikeren Ion Negoitescu (1921–1993) og romanforfatteren Paul Goma, ble tvunget i eksil.

Mot slutten av 1960-årene, med det politiske tøværet, dukket en ny generasjon forfattere opp, med blant andre lyrikeren Nichita Stănescu, romanforfatteren Ştefan Bănulescu (1926–1998) og dramatikeren Marin Sorescu. De hadde som mål å bringe litteraturen tilbake til sine egne spesifikke kriterier og uttrykksformer. Til denne generasjonen hører også dikterne Ana Blandiana og Ileana Mălăncioiu (født 1940), som skrev stadig mer anklagende mot regimet i diktaturets senere år. Karakteristisk for rumenske forfattere, selv under de hardeste årene av Ceauşescu-tiden, var at de fortsatte å publisere innenfor de tidvis nokså vilkårlige rammene som sensuren satte. Men åpen motstand forekom også, for eksempel fra Mircea Dinescu.

Etter revolusjonen i 1989 har mange forfattere engasjert seg i den politiske debatten, som journalister, kommentatorer og kritikere av de forandringer som det rumenske samfunnet undergår. Blant yngre forfatter kan Mircea Cărtărescu, Doina Ruști (født 1957), Ioana Pârvulescu (født 1960), Horia Gârbea (født 1962), moldovsk-rumenske Tatiana Țîbuleac (født 1978) og Claudiu Comartin (født 1983) nevnes.

• Romanias tyskspråklige litteratur
• Romanias historie
• Romanias historie til 1989
• Romanias samtidshistorie
• Teater i Romania
• Massemedier i Romania
• Musikk i Romania
• Kunst i Romania
• Dans i Romania
• Religion i Romania
• Språk i Romania
• Romanias befolkning
• Skole og utdanning i Romania

• Cosmin Borza on Contemporary Romanian Poets. Between the visionary and the quotidian i Asymptote (engelsk)
• RoDiscover, blogg om rumensk kultur (engelsk)
• Romanian Authors in English (engelsk, pdf)

• Marcel Cornis-Pope og John Neubauer (redaktører) (2004-2010): History of the Literary Cultures of East-Central Europe. Junctures and disjunctures in the 19th and 20th centuries. Fire bind. ‎ John Benjamins Publishing Company
• Nicolae Manolescu (2008): Istoria critică a literaturii române. Paralela 45 (Internet Archive)
• Mircea Martin, Christian Moraru, Andrei Terian (redaktører) (2017): Romanian Literature as World Literature. Bloomsbury Academic