Paul Goma, rumensk forfatter. Som student satt han fengslet 1956–62 og ble senere forvist til provinsen fordi han hadde lest opp av en roman han holdt på å skrive. I 1971 ble romanen Ostinato trykt i Vesten i tysk og fransk oversettelse. Boken er i den franske nyromanens tradisjon, og forteller om åndens og de menneskelige verdiers overlevelse i fengsel. I tysk oversettelse kom romanen Die Tür i 1972, og som en følge av dette ble bøkene hans forbudt i Romania. I utlandet publiserte han åpne brev til de rumenske myndighetene, og støttet bl.a. Charta 77 i Tsjekkoslovakia. I 1977 gikk han i eksil i Frankrike, og utgav sine bøker i fransk oversettelse. Blant disse kan nevnes Le Tremblement des hommes (1979), om kampen for menneskerettighetene i Romania, Les Chiens de mort, ou, La passion selon Piteşti (1981), om hjernevaskingen som foregikk i fengselet i Piteşti i 1950-årene, Le Calidor (1987), om forfatterens barndom i Bessarabia, og romanen Bonifacia (1986) om det litterære liv i Romania i 1960-årene. Etter 1989 har han igjen kunnet utgi arbeidene sine i hjemlandet. Noen av Gomas arbeider fra de seneste årene er blitt kritisert for sitt antisemittiske innhold. Han lever nå i Paris som statsløs politisk flyktning etter å ha avslått tilbudet om å bli fransk statsborger.