Som student satt Goma fengslet fra 1956 til 1962, og ble senere forvist til provinsen fordi han hadde lest opp fra en roman han holdt på å skrive. I 1971 ble romanen Ostinato trykt i Vesten i tysk og fransk oversettelse. Boken er i den franske nyromanens tradisjon og forteller om åndens og de menneskelige verdiers overlevelse i fengsel. I tysk oversettelse kom romanen Die Tür i 1972. Som en følge av dette ble bøkene hans forbudt i Romania. I utlandet publiserte han åpne brev til de rumenske myndighetene, og støttet blant annet Charta 77 i Tsjekkoslovakia.
I 1977 gikk han i eksil i Frankrike, og utgav sine bøker i fransk oversettelse. Blant disse kan nevnes Le Tremblement des hommes (1979), om kampen for menneskerettighetene i Romania, Les Chiens de mort, ou, La passion selon Piteşti (1981), om hjernevaskingen som foregikk i fengselet i Piteşti i 1950-årene, Le Calidor (1987), om forfatterens barndom i Bessarabia, og romanen Bonifacia (1986) om det litterære liv i Romania i 1960-årene. Etter 1989 har han igjen kunnet utgi arbeidene sine i hjemlandet.
Noen av Gomas arbeider fra de seneste årene er blitt kritisert for sitt antisemittiske innhold. Han fortsatte å bo i Paris som statsløs politisk flyktning etter å ha avslått tilbudet om å bli fransk statsborger. I 2013 ble han moldovsk statsborger. Han døde i Paris i mars 2020 som følge av koronaviruset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.