Zaharia Stancu, rumensk forfatter; begynte som lyriker, bl.a. med samlingene Enkle dikt (1927) og Hvite (1937). Etter den annen verdenskrig konsentrerte han seg om fortellinger, f.eks. Den trange og dype plogfuren (1949) og For livet (1951), og fremfor alt om romaner forfattet etter sosialrealismens krav: Barføtt (1948), Lek med døden (1962; norsk overs. 1974) og Den gale skogen (1963). I den selvbiografiske romansyklusen Røttene er bitre (1958–59) skildres det politiske liv i mellomkrigstidens Romania, og romanen Sigøynerleiren (1971; norsk overs. Så lenge ilden brenner, 1975) beskriver et sigøynersamfunns skjebne under den annen verdenskrig. Stancus verker er oversatt til en lang rekke språk.