Sorescu var særlig kjent som lyriker og dramatiker. Han debuterte med en samling poetiske parodier, Alene blant dikterne (1964), men utviklet i sine senere dikt en egen lyrisk stil der uttrykk for den dypeste uro blandes med grovkomikk, for eksempel i Urets død (1966), Don Quichottes ungdom (1968) og En vinge og et ben (1970). Nevnes må også hans siste diktsamling Dikt valgt av sensuren (1991).
Skuespillene hans er en original omformulering av det absurde teater, for eksempel trilogien publisert under tittelen Saltfjellets tørst, bestående av Jonas (1965), Kirketjeneren (1970) og Opprinnelsen (1973).
Sorescu var den mest oversatte av rumenske forfattere i siste halvdel av det 20. århundre. Han var kulturminister i en kort periode etter diktatoren Nicolae Ceauşescus fall i 1989.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.