Alejandro Tapia y Rivera (1826–82) regnes som den puertoricanske litteraturs far, mens Manuel A. Alonso (1822–89) er representant for den folkloristiske sjangeren og Santiago Vidarte (1828–48) er eksponent for romantikken. 1800-tallets fremste personlighet er tenkeren og politikeren Eugenio María de Hostos (1839–1903), som også skrev en del skjønnlitterære verker. 1900-tallets kanskje fremste dikter er Luis Palés Matos (1898–1959).
Til en senere generasjon hører Juan Antonio Corretjer (1908-85) og de kvinnelige lyrikerne Julia de Burgos (1914–53) og Rosario Ferré (1938-2016), mer kjent som novelleforfatter. Den første romanforfatter av betydning er den naturalistiske Manuel Zeno Gandía (1855–1930). Enrique A. Laguerre (1906-2005) har utgitt en rekke sosiale romaner, mens politisk radikalisme kommer til uttrykk i romanene til César Andréu Iglesias (1915-76). René Marqués (1919-79) er kjent både som novelleforfatter og dramatiker. Av andre fortellere kan nevnes José Luis González (1926-96), Pedro Juan Soto (1928-2002), Emilio Díaz Valcárcel (1929-2015) og Luis Rafael Sánchez (født 1936), også kjent som skuespillforfatter. Francisco Arriví (1915-2007) har hovedsakelig gjort seg bemerket som dramatiker, og José A. Balseiro, Margot Arce de Vázquez, María Teresa Babín og Iris M. Zavala som litteraturkritikere og essayister.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.