Før spanierne ankom øya på Columbus' andre tokt i november 1493, var den befolket av fredelige arawak-indianere. Disse kalte øya for Borinquén. Juan Ponce de León grunnla en koloni på øya i 1508, og det ble opprettet gullgruver, senere sukkerplantasjer med afrikanske slaver som arbeidskraft. På grunn av stadige angrep fra britiske og franske pirater ble utskipningshavnen San Juan utrustet med en stor festning. Puerto Rico ble aldri noen viktig koloni for Spania, men et tilfluktssted for mange loyalister som flyktet fra de søramerikanske koloniene etter hvert som disse ble uavhengige tidlig på 1800-tallet. Siden ca. 1830 ble det satset på plantasjedrift (sukker, kaffe og tobakk) for markedet i USA. Puerto Rico var blant de aller siste spanske besittelsene i Amerika.

Frigjøringsbevegelser var lenge aktive, og da amerikanske tropper invaderte øya under den spansk-amerikanske krig (1898–99), ble disse hilst velkommen ettersom det betydde at de spanske troppene overgav seg. Men i stedet ble Puerto Rico en amerikansk koloni. Amerikanerne overtok mye av øyas økonomi og la landbruket om til nærmest utelukkende sukkerproduksjon for det amerikanske markedet. Arbeidsledigheten steg dramatisk, og øya måtte ty til import av matvarer fra USA. I 1920 var om lag 75 prosent av befolkningen engasjert i sukkerproduksjonen. Siden 1917 har puertoricanerne hatt amerikansk statsborgerskap. I 1930-årene var det flere tilløp til opprør med krav om uavhengighet fra USA. Fra 1940 ble det under ledelse av guvernør Luis Muñoz Marín gjort forsøk på å etablere industri og sosiale reformer på øya.

Siden 1952 har Puerto Rico hatt status som «fri assosiert stat med USA». Dette innebærer at øya er underlagt amerikansk lovgivning og hvert fjerde år velger en representant til Kongressen i Washington som imidlertid ikke har stemmerett. Puerto Rico velger sin egen guvernør hvert fjerde år. En folkeavstemning i 1967 resulterte i at flertallet foretrakk å være assosiert med USA; tilhengerne av uavhengighet fraholdt seg fra å stemme. I løpet av 1970-årene gjorde flere militante separatistbevegelser seg gjeldende.

Caribbean Basin Initiative, som ble lansert av Reagan-administrasjonen i 1982, befestet Puerto Ricos status som billig produsent av råvarer og militær flanke i Karibia. En folkeavstemning i 1993 bekreftet statusen som assosiert stat. Et knapt mindretall gikk inn for å bli innlemmet i USA som dets 51. stat. Bare 4,4 prosent ville ha uavhengighet. Dette bildet ble bekreftet på nytt, både ved en folkeavstemning i 1998 og ved guvernørvalget 2004. I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. En folkeavstemning året før gav grønt lys for en lokal styringsreform, med overgang fra to til ett kammer i den lovgivende forsamlingen.

Puerto Rico tiltrekker seg investorer fra USA ettersom bosatte på øya ikke betaler skatt til moderlandet. Dette har gitt en ikke ubetydelig industriutbygging, men turisme er den fremste vekstnæringen med rundt to millioner besøk årlig (2006).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.