Sjørett er rettsregler som er særegne for skipsfarten i videste betydning. Til sjøretten hører blant annet reglene om skipskontroll, skipstilsyn, skipsregistrering, sjøpant, reder og rederansvar, skipsfører og mannskap, befraktning, felleshavari, kollisjon, berging, sjøforsikring og voldgift.
Visse deler av sjøretten er kodifisert i sjølov. På enkelte sjørettsområder som for eksempel befraktning og skipsbygging har internasjonalt anerkjente standardavtaler en praktisk viktig rolle. Noen sjørettslige bestemmelser er vedtatt i spesielle lover, for eksempel, skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og NIS-loven.
Norsk sjølov ble først vedtatt i 1893 som et resultat av et nordisk lovsamarbeid. Dette samarbeidet har bidratt til at nordiske sjølovene i stor grad er harmonisert. Sjølovkomitéen ble opprettet i 1956 med mandat til å foreta en løpende revisjon av sjøloven og tilknyttet lovgivning etter Justisdepartementets bestemmelser, samt følge opp internasjonal og nordisk rettsutvikling på sjørettens områder. Tilsvarende komitéer var etablert i Danmark, Sverige og Finland.
Sjøretten er i utpreget grad internasjonalt orientert; den historisk betingede overensstemmelse mellom de forskjellige lands sjørett er sterkt utbygd gjennom en rekke internasjonale konvensjoner utarbeidet av Comité Maritime International (CMI) og FNs organer UNCITRAL, UNCTAD og IMO. Blant de eldste er Sammenstøtskonvensjonen (Convention for the Unification of Certain Rules of the Law with respect to Collision between Vessels) av 1910 om ansvaret ved skipskollisjon. I dag finnes det internasjonale konvensjoner innen nesten alle sentrale deler av sjørett, herunder rederansvar, skipssikkerhet, mannskap og miljø.
EØS-avtalen er stadig viktigere for skipsfarten og sjøretten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.