Verneting, den rettskrets hvor en rettssak kan eller skal reises (anlegges).

Sivile saker skal som hovedregel anlegges i den rettskrets hvor saksøkte bor (alminnelig verneting eller hjemting). Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. I visse tilfeller er et særlig verneting påbudt. Søksmål om fast eiendoms grenser m.m. må f.eks. reises i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra. Dersom ikke et verneting er påbudt, kan saksøkte vedta et annet verneting enten for et bestemt søksmål eller for de søksmål som utspringer av et bestemt rettsforhold. Regler om verneting i sivile saker står i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 §§ 4-3 til 4-8. Det gjelder særlige regler om internasjonale verneting, jf. tvistelovens § 4-3 og Luganokonvensjonen av 2007, som er gjort til norsk lov med virkning fra 1. jan. 2010, jf. tvistelovens § 4-8.

Straffesaker skal normalt reises i den rettskrets hvor den straffbare handling er utført, straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 10 flg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.