Skifte, oppgjør og fordeling av et ekteskapelig felleseie eller et dødsbo mellom loddeierne og andre interessenter. Utførlige regler er gitt i lov om skifte av 21. feb. 1930 og ekteskapsloven av 4. juli 1991. Uttrykket skifte brukes av og til også om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller med fullstendig særeie eller samboere som skiller lag.

Skifte kan foregå enten offentlig eller privat. Offentlig skifte hører under tingretten og skal bl.a. finne sted hvis noen av loddeierne forlanger det, hvis en loddeier er under 18 år eller umyndiggjort eller, ved dødsboskifte, avdødes forpliktelser ikke overtas av minst en loddeier (arving). Tingrettens rettsmøter kalles skiftesamlinger og ledes av skiftedommeren.

Om skifte av dødsbo, se dødsboskifte.

Skifte av et ekteskapelig felleseie skal finne sted hvis det ved ektepakt er avtalt, eller det begjæres av en av ektefellene i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Hver av ektefellene har rett til først, av det vedkommende har innbrakt i felleseiet, å avsette midler til dekning av sine forpliktelser. Det som deretter blir igjen skal, med visse unntagelser, deles likt. Verdier som en ektefelle hadde før ekteskapet eller har arvet, eller fått i gave fra andre enn ektefellen, kan imidlertid kreves holdt utenfor likedelingen (skjevdelingen).

Mot at et tilsvarende beløp skytes inn eller belastes det vedkommende skal ha, er den fortrinnsberettiget til gjenstander som har innbrakt vedkommende ting. Verdier som ingen av ektefellene er fortrinnsberettiget til og som de heller ikke blir enige om fordelingen av, kan kreves solgt. Ved eventuelt salg til utenforstående har hver av ektefellene forkjøpsrett under ellers like forhold.

Jfr. ekteskap (ektefellers formuesforhold).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.