Kausjon er en avtale mellom långiver (kreditor) og kausjonist om at kausjonisten stiller seg ansvarlig for et lån ved siden av låntager (debitor).

Dersom den som har tatt opp lånet (debitor) ikke betaler, må kausjonisten innfri forpliktelsen. Den som har gitt lånet (kreditor) får dermed en bedre sikkerhet for sitt krav.

Debitor og kausjonisten er solidarisk ansvarlig, men kausjonistens ansvar er subsidiært. Kausjon innebærer at kausjonisten overtar risikoen for at debitor ikke kan eller vil innfri lånet ved forfall.

Kausjon er regulert i finansavtaleloven kapittel 4.

Man har tradisjonelt skilt mellom simpel kausjon og selvskyldnerkausjon.

Ved simpel kausjon innestår kausjonisten bare for debitors manglende betalingsevne, og kreditor kan ikke kreve kausjonisten før han gjennom rettslig pågang har konstatert at debitor ikke har midler.

Ved selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten også for manglende betalingsvilje, og kreditor kan kreve kausjonisten straks lånet er misligholdt.

En kausjon er simpel kausjon dersom ikke annet er avtalt, men i praksis avtales oftest selvskyldnerkausjon. I finansavtaleloven er det innført forfallsregler som i praksis visker ut det tradisjonelle skillet mellom simpel kausjon og selvskyldnerkausjon.

Dersom kreditor kjenner til særlige forhold som gjør risikoen større enn normalt, plikter denne å opplyse kausjonisten om dette, for eksempel at kausjonen gjelder refinansiering av eldre og kanskje allerede misligholdt gjeld. Dersom slike opplysninger ikke gis er kausjonsavtalen ikke bindende for kausjonisten.

Se også kontrakausjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.