Løfte, det å love, tilsagn.

I juridisk språkbruk betegner løfte en erklæring som forplikter avgiveren i samsvar med sitt innhold når løftet er kommet til mottagerens kunnskap, f.eks. et tilsagn om en gave. De fleste løfter utgjør del av en avtale som pålegger begge parter plikter, f.eks. avtale hvoretter A skal overdra en fast eiendom til B og denne skal betale en fastsatt kjøpesum. Ved avtaleslutning avgis således ofte løfter (tilbud) som bare er foreløpig bindende, og deres endelige virkning er betinget av at mottager godtar (aksepterer) det og derved på sin side forplikter seg til å yte vederlaget eller andre motytelser. Etter norsk rett gjelder løfteprinsippet, dvs. et ensidig løfte binder avgiveren slik at det ikke kan fritt tilbakekalles etter at mottageren har fått kunnskap om det (se § 7 i avtaleloven av 31. mai 1918). I England gjelder derimot at avtalen er det avgjørende, og at et tilbud kan tilbakekalles inntil avtale er inngått ved mottagerens aksept (kontraktsprinsippet) Den internasjonale konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (United Nations Convention On Contracts For The International Sale Of Goods, 1980 (CISG)) er også basert på kontraktsprinsippet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.