drap

Er drapet begått med forsett, er straffen i Norge fengsel fra 8 inntil 21 år etter straffeloven § 271. Normalstraffen for et forsettlig drap i Norge ligger i 2015 på 12 års fengsel. Er et drap begått med overlegg, for å lette eller skjule en annen forbrytelse eller når særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, vil normalstraffen øke til fra 15-16 år opp til lovbudets lengstestraff.

Er drapet forøvd ved uaktsomhet – typisk bildrap –, er straffen fengsel inntil seks år etter straffeloven § 281, men ligger gjerne på noen måneders fengsel hvis det ikke er skjerpende omstendigheter.

Den som medvirker til at en annen berøver seg selv livet, straffes som for medvirkning til drap etter straffeloven § 277. Straff bortfaller her dersom døden ikke inntrer. Straffen kan i dette tilfelle, hvis spesielle omstendigheter gjør seg gjeldende, også nedsettes til under minstestraffen. Det samme gjelder i tilfelle av barmhjertighetsdrap (dødshjelp) etter straffeloven § 278.

Straffen for drap har vekslet gjennom tidene. Etter de gamle norske landskapslover ble den skyldige lyst fredløs dersom han hadde plyndret liket, brukt våpen som var vanærende for den døde (stokk, stein eller lignende) eller begått drapet under andre graverende omstendigheter. Den fredløse fikk sin formue konfiskert og kunne drepes av hvem som helst. I mindre graverende tilfeller førte drapet bare til en relativ fredløshet. Drapsmannen kunne da gjenvinne freden ved å inngå forlik med den dreptes slektninger og betale en bot. Kom ikke forlik i stand, kunne drapet utløse blodhevn og langvarige ættefeider. Dette ble ofte kostbart for samfunnet, og kongemakten forsøkte å begrense blodhevnen. Den ble i prinsippet helt opphevet i 1271 av Magnus Lagabøte. Drapsmannen skulle nå pågripes og saken pådømmes på tinget. I alvorlige tilfeller var straffen døden.

Christian 5s Norske Lov av 1687 innførte obligatorisk dødsstraff for drap, men straffen kunne av og til bli nedsatt til livsvarig tvangsarbeid ved benådning. Etter kriminalloven av 1842 var dødsstraff obligatorisk for overlagt drap, men straffen ble ikke alltid fullbyrdet. Den siste fullbyrdelse av dødsstraff etter kriminalloven i Norge fant sted i 1876.

• Statistikk