Saskatchewan er en provins i det vestlige Canada og den midtre av landets tre Prairie Provinces, mellom Alberta og Manitoba.

Saskatchewan grenser mot vest til Alberta, mot nord til Northwest Territories, mot nordøst til Nunavut, mot øst til Manitoba og mot sør til de amerikanske delstatene Montana og North Dakota. Saskatchewan er sammen med Alberta de to eneste kanadiske provinser uten havkyst.

Arealet er på 651 900 kvadratkilometer (hvorav 591 670 kvadratkilometer er landareal og resten er innsjøer). Det er 1 158 339 innbyggere (2017). Hovedstaden er Regina og den største byen er Saskatoon.

Navnet Saskatchewan ble offisielt i 1882 og er en anglisert form av cree-ordet for 'hurtig rennende elv'.

De sørlige delene av Saskatchewan utgjør en fortsettelse av det sentrale sletteområdet (Great Plains) i USA, et svakt bølgende landskap cirka 500–1000 meter over havet. Lengst sørvest stiger landet til 1392 meter over havet i Cypress Hills.

Den nordlige delen er lavere, rik på innsjøer og dekket av barskog. Saskatchewan River drenerer de sørlige deler av provinsen. I nord renner elven Churchill mot Hudson Bay.

Provinsen har omkring 100 000 innsjøer og mange vassdrag. Saskatchewans laveste punkt er Athabascasjøens overflate 213 meter over havet.

Det er to nasjonalparker og 39 provinsparker i Saskatchewan.

Klimaet er ekstremt kontinentalt med varme somrer i sør (opptil 45 °C) og svært kalde vintrer (ned til –45 °C under kuldeperioder). Det er gjennomsnittlig 12–18 tornadoer i Saskatchewan årlig. Mesteparten av årsnedbøren på 300–450 millimeter faller som regn i juni–august.

Cirka 40 prosent av befolkningen er av britisk avstamning, fordelt på engelskmenn (24,9 prosent) og skotter (18,9 prosent). 18,8 prosent er av kanadisk avstamning, 15,5 prosent av irsk, 13,5 prosent av ukrainsk, 12,2 prosent av fransk, 12,1 prosent er nordamerikanske indianere og 6,9 prosent er av norsk avstamning (folketellingen 2011).

Innvandringen til Saskatchewan foregikk hovedsakelig i tidsrommet 1900–1930. Så tidlig som i 1931 hadde provinsen 920 000 innbyggere, mindre enn en kvart million færre enn i dag. Grunnet stor utflytting øker folketallet svært langsomt.

I forhold til arealet er Saskatchewan svært tynt befolket. Bosetningen er konsentrert til de sørlige delene med de to eneste store byene Regina og Saskatoon. 82 prosent av befolkningen er urban (2015).

Saskatchewan har tradisjonelt vært en jordbruksprovins med over halvparten av Canadas hveteproduksjon. I tillegg dyrkes blant annet havre, bygg, rug, raps, floks og lin. Provinsen er verdens største eksportør av sennepsfrø.

Jordbruksarealet omfatter 162 988 kvadratkilometer, mer enn 1/3 av Canadas hele dyrkbare areal. Jordbruket hemmes av at området er frostfritt bare 3–4 måneder i året. Storfe- og svineholdet er omfattende. Det er pelsdyroppdrett i nordlige områder.

Av mineralforekomster finnes i sør olje og naturgass; lenger nord kaliumkarbonat (pottaske), sink, kobber og sølv, og lengst i nord uran. Saskatchewan er en av verdens ledende produsenter av uran og verdens ledende produsent av kaliumkarbonat.

Industrien i byene Regina og Saskatoon omfatter petroleumsraffinering og blant annet jern- og stålverk, metall-, maskinvare- og kjemisk industri. For øvrig dominerer skogs- og næringsmiddelindustri.

Turismen preges av blant annet camping, fiske, kanoturer, ridning og golf.

Saskatchewan har hovedvei- og jernbaneforbindelse til Edmonton, Calgary og Vancouver i vest, og til Winnipeg, Ottawa og Montreal i øst. Det er flyplasser i Regina og Saskatoon.

Saskatchewan ble innlemmet i Hudson's Bay Company's landområde i 1670. Den første europeiske oppdager var Henry Kelsey som i 1691 reiste oppover Saskatchewan River for å handle pelser med de innfødte (indianere). Den første europeiske bosetningen ble grunnlagt av Samuel Hearne i 1774.

Deler av Saskatchewan og Alberta ble overdratt fra USA til Storbritannia i 1818. I motytelse fikk USA deler av nåværende North Dakota og Minnesota.

Saskatchewan tilhørte Northwest Territories fra 1869 til området i 1905 fikk status som provins. Canadian Pacific Railway (ferdig i 1886) åpnet for immigrasjon til Saskatchewans sørlige deler. Immigrasjonen nådde et høydeunkt i 1910. 

Provinsen led under den økonomiske depresjonen og tørkeperioden i 1930-årene.

I 1992 fikk First Nations (indianere) tildelt penger, kjøpte 761 000 mål til reservater og investerte også i urbane områder.

Det konservative Saskatchewan Party vant provinsvalget i 2016 med 64,25 prosent av stemmene og 49 av de 61 setene i Legislative Assembly of Saskatchewan. Brad Wall ble førsteminister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.