Sitting Bull, høvding av hunkpapa-folket i Nord-Amerika, en undergruppe av teton-dakotastammen (se dakota). Han fikk i ung alder ry som kriger, og ble i begynnelsen av 1860-årene overhode for hunkpapa-gruppen. Likevel var det særlig som fredsstifter og megler han vant innflytelse, og han ble snart dakotaenes åndelige leder.

De hvite nybyggernes ekspansjon vestover på slettelandet ble foreløpig stanset i slutten av 1860-årene, og etter forhandlinger mellom urfolkene og regjeringen ble den såkalte Laramietraktaten undertegnet i 1868.

Avtalen innebar at dakota, cheyenne og arapaho skulle få et forholdsvis stort reservatområde i det vestlige Sør-Dakota. Sitting Bull tok imidlertid avstand fra avtalen, og den ble stadig brutt av de hvite etter at det ble funnet gull i Black Hills tidlig i 1870-årene. Samtidig drev hvite jegere en hensynsløs nedslakting av bisonen, noe som ødela urfolkenes livsgrunnlag.

Da regjeringen i 1875 beordret dakotaene til å flytte til reservater på et par måneders varsel, brøt det ut åpen krig.

25. juni 1876 ledet Sitting Bull sammen med Crazy Horse de indianske styrkene i slaget ved Little Bighorn, hvor general George Custer ble drept og hans kavaleriavdeling tilintetgjort. Regjeringen svarte med å sette inn stadig nye styrker mot urfolkene.

I 1877 flyktet Sitting Bull og restene av hunkpapa-gruppen til Canada, men heller ikke her fant de akseptable levekår, og i 1881 vendte de tilbake til USA, hvor Sitting Bull overgav seg til myndighetene. Etter to år i fangenskap fikk han slutte seg til sine stammefrender. I 1885 ble han engasjert av William Cody, Buffalo Bill, til å reise på turné i Bills Wild West Show. Sitting Bull var nå uskadeliggjort og kunne feires som den fargerike «helt» og Custers banemann.

I 1887 vendte Sitting Bull imidlertid tilbake til reservatet for på ny å arbeide for dakotaenes sak. I 1889 ledet han en dakota-delegasjon til Washington for å forhandle om bedre betingelser for salg av indiansk jord til regjeringen. Sitting Bull var selv motstander av jordsalget, men fikk ikke sine stammefrender med seg.

I 1890 nådde paiute-profeten Wovokas Ghost Dance-vekkelse også slettelandsfolkene. Sitting Bull var skeptisk, men lot sine folk ta del i dansen. Uroen omkring denne religiøse bevegelsen ble mistolket av de hvite, og en avdeling 'indianske politimenn' ble sendt for å arrestere Sitting Bull, som ble antatt å stå bak planer om et opprør. Under håndgemenget som oppstod da han nektet å følge med politiet, ble han skutt ned og drept.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. mars 2009 skrev Odd Bergstøl

Kort, men konsis framstilling. Det eneste jeg savner er hans Lakotanavn, Tatanka Yotanka, Sittende Okse

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.