Sør-Dakota

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Sør-Dakota
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sør-Dakota er en delstat i USA som grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota og Iowa i øst, Nebraska i sør, Wyoming og Montana i vest. Delstaten har et areal på 199 743 km2 og har 869 666 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Pierre.

Faktaboks

uttale:
sauþ dəkˈoutə
også kjent som:

South Dakota, forkortet SD og S.Dak.

Navnet Dakota er etter sioux-folket dakota, og betyr 'venn, våpenfelle'. Sør-Dakota er også kjent som The Coyote State, 'Coyotestaten', da prærieulven – coyoten – var meget vanlig her.

Natur

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Elven Missouri renner fra nord til øst og deler Sør-Dakota i to. Øst for elven er landskapet jevnet ut av tidligere isbreer; vest for elven preges det ikke-glasiale landskapet av vind- og vannerosjon. Lengst i vest finnes delstatens mest karakteristiske særpreg i Black Hills, en fortsettelse av Rocky Mountains, og hever seg i gjennomsnitt cirka 900 meter over det omkringliggende slettelandet. Høyeste punkt er Harney Peak med 2207 meter over havet, som også er det høyeste punkt i Nord-Amerika øst for Rocky Montains.

Black Hills er et av de få skogkledde områdene i delstaten. Her ligger det berømte Mount Rushmore National Memorial. Sørvest for Black Hills ligger Badlands med sine karakteristiske kløfter og klipper formet av vind, regn og oversvømmelser. Området er gjort til nasjonalpark. Øst for Missourielven består landskapet for det meste av et bølgende slettelandskap dekket med fruktbar moreneleire. Tidligere var disse slettene dekket av kort gress, i dag er områdene dyrket opp.

Befolkning

Opprinnelig var Sør-Dakota befolket av siouxfolk. I dag er 9 prosent av befolkningen etterkommere av disse. Av den øvrige befolkningen er 82,2 prosent regnet som hvite, 3,8 prosent hispanic og 2,1 prosent svarte (US Census, 2017). Mange av innbyggerne er av norsk avstamning.

I 2010 bodde 56,7 prosent i byer eller bymessige strøk. Største byer er Sioux Falls, Rapid City og Aberdeen. Statsuniversitet finnes i Vermillion. De største kirkesamfunnene er lutheranerne, dernest den romersk-katolske kirke og metodistene. Sør-Dakota sender to senatorer og én representant til kongressen.

Næringsliv

Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruket, som også danner grunnlag for næringsmiddelindustri, handel og servicenæringer. 4/5 av arealet utnyttes i jordbruksproduksjonen. Viktigste jordbruksprodukter er rug, solsikkefrø, linfrø, havre, hvete, mais og bygg. Husdyrholdet omfatter særlig storfe, sauer og svin. Melkeproduksjon foregår særlig i nordøst.

Det meste av mineralforekomstene i Sør- Dakota finnes i Black Hills. Sør-Dakota er betydelig gullprodusent. For øvrig finnes næringsmiddelindustri, maskin- og elektroteknisk industri og turisme. Langs Missouri ligger flere dammer som er hovedkilde til elektrisk kraft.

Historie

Sør-Dakota kom med i den amerikanske unionen ved Louisiana-kjøpet i 1803. Dakota-territoriet ble opprettet i 1861, og i 1889 ble det delt i statene Sør- og Nord-Dakota. Den viktigste befolkningsøkningen kom som resultat av store gullfunn i Black Hills sist i 1870-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg