Præriefolk eller prærieindianere, i norsk språkbruk ofte fellesbetegnelse for så vel slettelandsfolk som de egentlige præriefolkene innenfor den nordamerikanske urbefolkningen. Dette har sammenheng med at man på norsk vanligvis ikke skiller mellom prærien, eller det fruktbare «blågress»-området ved Missouri og Mississippi, og det kortgressbevokste slettelandet. Imidlertid er tilpasningsvilkårene ganske forskjellige.

Mens slettelandsfolkene var nomader og levde av bisonjakt, var præriefolkene hovedsakelig bofaste og drev jordbruk kombinert med jakt og sanking. De viktigste dyrkede plantene var mais i mange varianter, bønner, flere gresskarsorter, solsikke og tobakk.

Præriefolkene bodde i store landsbyer mesteparten av året, og drev ellers sesongbetont jakt på bison. Landsbyene bestod av store jordhus, eller hus laget av gress, skinn og fibermatter. Til præriefolkene regnes bl.a. arikara, hidatsa, iowa, kansa, mandan, missouri, omaha, osage, oto, pawnee, santee-dakota og wichita. Språkene til disse folkene tilhører to språkfamilier, caddo og sioux.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Odd Bergstøl

Dette var veldig tynt! Ikke mye å lære av dette

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.