Dakota, indianerstamme eller stammegruppe på det nordlige slettelandet i USA; har gitt navn til to stater og er kanskje det mest alminnelig kjente indianske folk. Dakota omfatter tre hovedgrupper, santee, yankton og teton (assiniboine oppfattes som en atskilt politisk enhet), som igjen er delt opp i mindre stammer. I alt anerkjennes 7 grupper eller «rådsildsteder».

I språklig henseende tilhører dakota sioux-familien innen makro-sioux phylum, og navnet sioux blir ofte brukt om dakotaene, som er den største gruppen innenfor denne enheten.

Navnet dakota, som betyr allierte, er hentet fra den østlige santee-dialekten; andre former er nakotaog lakota.

Dakotaene holdt først til omkring Mississippi i det sørlige Minnesota og nordvestlige Wisconsin samt deler av Iowa. Herfra ble de drevet vestover og ut på slettelandet, først av ojibwaene, senere av hvite nybyggere, gullsøkere og eventyrere. De livnærte seg som bisonjegere og tok opp det nomadiske levesettet som er karakteristisk for slettelandsindianerne. I likhet med de andre folkene i området ble de fremragende ryttere. Sammen med cheyennene og arapahoene reiste dakotaene seg mot de hvite inntrengerne etter at også det hellige Black Hills-området ble truet av gullsøkere og jernbanebyggere. Etter mange trefninger klarte de tre stammene med forente krefter å slå general Custer ved Little Bighorn i 1876. Men allerede i 1862 hadde santee-dakotaene i øst, under trykket av sult og forbitret over brutte løfter, gjort opprør. Det endte med en blodig strid som høvdingen Little Crow, meget mot sin vilje, måtte føre mot nybyggerne og de amerikanske troppene som ble satt inn. Først i 1890 var dakotaenes motstand definitivt brutt. Under uroen omkring Ghost Dance-bevegelsen ble først Sitting Bull drept, og like etter ble Big Foot og hans flokk massakrert ved Wounded Knee.

Til tross for nedslaktingen og det fornedrende reservatlivet har dakotaene klart å overleve. Folketellingen i 1990 oppgav i alt 103 255 medlemmer av de stammegruppene som går under navnet sioux (dakota, lakota, yankton og yanktonai), hvorav de fleste bor i reservater i North Dakota, South Dakota, Montana, Nebraska og Minnesota. En del er beskjeftiget i håndverksproduksjon og småindustri, og på enkelte reservater er det blitt åpnet spillekasinoer og bingohaller. At viljen til frihet fremdeles lever, viser den politiske aktivitet som også i nyere tid har funnet sted. Wounded Knee-reisningen i 1973 er et godt eksempel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mars 2009 skrev Odd Bergstøl

Det hersker en viss ueninghet om navn her. Vanligsvis kalles Santeene Dakotaer, Tetonene Lakotaer, og Yankton/Yanktonai Nakotaer. De hevder selv at de to sistnevnte er Dakotaer, og Assiniboiner pluss Stoneyer er de ekte Nakotaer. Alle tre navn, Dakota, Lakota og Nakota er en dialektforskjell med den samme betydning, De Allierte.
Ellers en meget bra artikkel!

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.