Maurice Merleau-Ponty

Maurice Merleau-Ponty av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Maurice Merleau-Ponty var en fransk filosof. Etter andre verdenskrig var han utgiver av tidsskriftet Les Temps modernes sammen med Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Fra 1952 var han professor ved Collège de France.

Det er først og fremst Descartes' og Husserls tanker som har bestemt Merleau-Pontys problemsituasjoner. Med utgangspunkt i Husserls filosofi søker han å trekke de filosofiske konsekvenser av Husserls begrep Lebenswelt (livsverden), den verden vi alle umiddelbart oppfatter og lever i. Filosofien må ikke ta utgangspunkt i et vitenskapelig begrunnet verdenssyn, men i den primære form for kontakt mellom bevisstheten og verden som er gitt i persepsjonen. Vesentlig i denne forbindelse er redegjørelsen for det subjektive og det objektive i verdensopplevelsen. Merleau-Ponty går kritisk ut mot de to viktigste rivaliserende teorier: empirismen, som antar den ytre verden som noe objektivt og entydig gitt, kan ikke forklare det persiperende subjekts rolle, mens intellektualismen (Leibniz) overbetoner subjektets betydning.

For Merleau-Pontys egen erkjennelsesteoretiske posisjon spiller kroppen en avgjørende rolle. Persepsjonen er den menneskelige bevissthets måte å være i verden på: som inkarnert i en kropp, og ut fra dette perspektiv må den avdekke verden. Det subjektive (bevisstheten) og det objektive (verden) blir da nødvendigvis to aspekter av det å være i verden.

Merleau-Pontys politiske forfatterskap kan karakteriseres som en kritisk videreføring av marxismen. I Humanisme et Terreur (1947) hevder han at politiske handlinger bare kan bedømmes etter sin virkning, om de lykkes eller ikke, og at personlige intensjoner er irrelevante. Denne boken sies å ha fått Sartre til å gå over til kommunismen for alvor, men den kostet Merleau-Ponty vennskapet med Camus. Fra 1950-årene til sin død var Merleau-Ponty opptatt av estetiske og språkfilosofiske problemer, særlig den tanke at språket gav oss muligheter til å overvinne vår erkjennelses subjektive karakter, at språkets rolle var å konstruere et bevissthetsfellesskap.

  • Phénoménologie de la perception (1945)
  • La Structure du comportement (1942) 
  • L'Oeil et l'esprit (1964; norsk utgave Øyet og ånden, 2000)
  • Carman, Taylor & Mark B.N. Hansen, red.: The Cambridge companion to Merleau-Ponty, 2005
  • Dillon, M.C.: Merleau-Ponty's ontology, 2nd ed., 1997
  • Matthews, Eric: The philosophy of Merleau-Ponty, 2002
  • Priest, Stephen: Merleau-Ponty, 1998
  • Stubberud, Tore: Det litterære uttrykk : en studie i Merleau-Pontys fenomenologi, 1972

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.