Maurice Merleau-Ponty

Maurice Merleau-Ponty av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Maurice Merleau-Ponty var en fransk filosof. Etter andre verdenskrig var han utgiver av tidsskriftet Les Temps modernes sammen med Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Fra 1952 var han professor ved Collège de France.

Det er først og fremst Descartes' og Husserls tanker som har bestemt Merleau-Pontys problemsituasjoner. Med utgangspunkt i Husserls filosofi søker han å trekke de filosofiske konsekvenser av Husserls begrep Lebenswelt (livsverden), den verden vi alle umiddelbart oppfatter og lever i. Filosofien må ikke ta utgangspunkt i et vitenskapelig begrunnet verdenssyn, men i den primære form for kontakt mellom bevisstheten og verden som er gitt i persepsjonen. Vesentlig i denne forbindelse er redegjørelsen for det subjektive og det objektive i verdensopplevelsen. Merleau-Ponty går kritisk ut mot de to viktigste rivaliserende teorier: empirismen, som antar den ytre verden som noe objektivt og entydig gitt, kan ikke forklare det persiperende subjekts rolle, mens intellektualismen (Leibniz) overbetoner subjektets betydning.

For Merleau-Pontys egen erkjennelsesteoretiske posisjon spiller kroppen en avgjørende rolle. Persepsjonen er den menneskelige bevissthets måte å være i verden på: som inkarnert i en kropp, og ut fra dette perspektiv må den avdekke verden. Det subjektive (bevisstheten) og det objektive (verden) blir da nødvendigvis to aspekter av det å være i verden.

Merleau-Pontys politiske forfatterskap kan karakteriseres som en kritisk videreføring av marxismen. I Humanisme et Terreur (1947) hevder han at politiske handlinger bare kan bedømmes etter sin virkning, om de lykkes eller ikke, og at personlige intensjoner er irrelevante. Denne boken sies å ha fått Sartre til å gå over til kommunismen for alvor, men den kostet Merleau-Ponty vennskapet med Camus. Fra 1950-årene til sin død var Merleau-Ponty opptatt av estetiske og språkfilosofiske problemer, særlig den tanke at språket gav oss muligheter til å overvinne vår erkjennelses subjektive karakter, at språkets rolle var å konstruere et bevissthetsfellesskap.

  • Phénoménologie de la perception (1945)
  • La Structure du comportement (1942) 
  • L'Oeil et l'esprit (1964; norsk utgave Øyet og ånden, 2000)
  • Carman, Taylor & Mark B.N. Hansen, red.: The Cambridge companion to Merleau-Ponty, 2005
  • Dillon, M.C.: Merleau-Ponty's ontology, 2nd ed., 1997
  • Matthews, Eric: The philosophy of Merleau-Ponty, 2002
  • Priest, Stephen: Merleau-Ponty, 1998
  • Stubberud, Tore: Det litterære uttrykk : en studie i Merleau-Pontys fenomenologi, 1972

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.