Intentionalitet stammer fra verbet intendere, som betyr å være rettet mot et mål eller en ting. Vi finner teorier om intensjonalitet allerede hos Aristoteles og skolastikerne, men den moderne bruken av begrepet stammer fra Franz Brentano (1874). Begrepet har spilt, og spiller fremdeles en viktig rolle innen både analytisk sinnsfilosofi og fenomenologi.

Brentano, og også tradisjonell fenomenologi, knyttet intensjonalitet til bevissthet, og mente at det kun er bevisste tilstander som er intensjonelle. De fleste filosofer innen moderne sinnsfilosofi vil imidlertid hevde at også ikke-bevisste mentale tilstander slik som ubevisste trosoppfatninger og ønsker er intensjonelle.

En mental tilstand er en intensjonell tilstand dersom den er rettet mot noe. Alternativt kan vi omtale tilstanden som å være om noe og som å representere noe. Eksempler på mentale tilstander som synes å være intensjonelle er tanker, trosoppfatninger, ønsker, emosjoner og persepsjoner. Trosoppfatning om at ´Paris er en vakker by`er om og rettet mot Paris, og den representerer Paris som å være vakker. En visuell erfaring av en rød rose er om og rettet mot den røde rosen, og den representer rosen som rød.

Brentano mente at alle mentale tilstander er intensjonelle, og at opplevd bevissthet er en intensjonell egenskap. Dette er også standard oppfatningen innen moderne fenomenologi. I analytisk filosofi skilte man tradisjonelt mellom intensjonelle og ikke-intensjonelle mentale tilstander. Dette synet kalles separatisme. Eksempler på mentale tilstander som man tradisjonelt anså som intensjonelle er proposisjonale attityder. Sensoriske tilstander, som smerteopplevelse og perseptuelle erfaringer, ble enten sett på som ikke-intensjonelle, eller som intensjonelle tilstander som også har ikke-intensjonelle egenskaper.

En vidt akseptert oppfatning var at opplevd bevisste sensoriske tilstander har kvalia, der kvalia forstås som ikke-intensjonell egenskaper ved slike tilstander. En separatist kan hevde at en visuell erfaring av en rød rose er en intensjonell mental tilstand i det den representerer en rose som rød. Erfaring er også opplevd bevisst, ettersom det er noe det oppleves som å se den røde rosen (se bevissthet). De kvalitative egenskapene ved erfaring, slik som opplevd rødhet er, ifølge separatisten, ikke-intensjonelle egenskaper ved erfaringen.

Separatisme har siden 1990-tallet blitt utfordret av intensjonalisme om bevissthet. Tilhengere av intensjonalisme er enig med Brentano i at alle mentale tilstander er intensjonelle, og at opplevd bevissthet er en intensjonell egenskap. De har anført flere argumenter mot separatisme, der kanskje det mest kjente er transparens argumentet. Argumentet legger til grunn at våre visuelle erfaringer er transparente. Det vil si at når jeg har en erfaring av den røde rosen, så erfarer jeg rosens rødhet som en egenskap ved rosen og ikke som en egenskap ved min erfaring. Følgelig er ikke opplevd rødhet en ikke-intensjonell egenskap ved min erfaring, slik separatistene hevder. Opplevd rødhet er en intensjonell egenskap, og jeg representer rosen som å ha denne egenskapen.

Intensjonalisme om bevissthet er nå en populær posisjon, men det er fortsatt filosofer som holder fast på separatisme. Noen mentale tilstander er spesielt vanskelige å forklare som intensjonelle, da det er uklart hva de er rettet mot eller representerer. Eksempler på slike tilstander er stemninger som melankoli og lignende.

Det kan argumenters for at også ikke-mentale ting som eksempelvis setninger og kart har intensjonalitet. Setningen ´Paris er en vakker by` er om og representerer Paris. Årringene i en trestamme er om og representerer treets alder. Noe som likevel skiller ikke-mental intensjonalitet fra mental intensjonalitet er at ikke-mentale tings intensjonalitet synes å avhenge av at et subjekt tillegger dem intensjonalitet. En setning gir ikke mening, og representer ingenting dersom den ikke leses og forstås. Mentale tilstander er derimot intensjonelle i kraft av seg selv. En visuell erfaring av en rød rose er om, rettet mot og representerer rosen, uavhengig av at noen tillegger den denne egenskapen.

Intensjonelle tilstander karakteriseres ofte som å ha et innhold. Innholdet i min trosoppfatning om Paris er at ´Paris er vakker`. Subjektet for den intensjonelle tilstanden kan ha ulike attityder til innhold (Se proposisjonale attityder). Med dette som utgangspunkt kan vi redegjøre for et bestemt trekk ved intensjonelle tilstander som er mye omtalt i språkfilosofi. Setningen ´Isak Dinesen skrev Babettes gjestebud` kan erstattes av setningen ´Karen Blixen skrev Babettes gjestebud` (Isak Dinesen er Karen Blixens dekknavn). Imidlertid, dersom Anne sier at hun tror at Karen Blixen skrev Babettes gjestebud, så kan vi ikke utlede at hun også tror at Isak Dinesen skrev Babettes gjestebud. Det er ikke sikkert at Anne vet at disse to navnene referer til samme person.

Det er bred filosofisk enighet om at Intensjonelle tilstander har tilfredsstillelsesbetingelser (Engelsk: Conditions of Satisfaction). Disse bestemmes både av innhold og attityde. Min trosoppfatning om at Isak Dinesen er Karen Blixen er sann dersom Isak Dinesen var Karen Blixens dekknavn, hvis ikke er den usann. Mitt ønske om at det skal bli sol blir tilfredsstilt dersom det faktisk blir sol, hvis ikke blir det utilfredsstilt.

Trosoppfatningen at ´Paris er vakker` er en intensjonell tilstand som synes å være rettet mot noe som eksisterer som en fysisk størrelse, byen Paris. Imidlertid kan intensjonelle tilstander også være om ting som ikke eksister. Min trosoppfatning om at Pegasus har vinger er om Pegasus, representerer Pegasus og synes å være rettet mot Pegasus. Hvordan kan mine mentale tilstander være rettet mot noe som ikke eksisterer? Brentano mente at mentale tilstander var rettet mot såkalte intensjonelle objekter. Dette er ikke-fysiske abstrakte objekter.

Alternative forklaringer søker å unngå å påstå eksistensen av ikke-fysiske objekter. Det hevdes gjerne at innholdet av en intensjonell tilstand er en proposisjon (se proposisjonale attityder) og at det er bestemt av tilstandens tilfredsstillelsesbetingelser. Imidlertid vil statusen til våre trosoppfatninger om fiktive figurer fremdeles være utfordrende å gjøre rede for. Pegasus er beskrevet, i gresk mytologi, som en hest med vinger. Det synes derfor uriktig å hevde at trosoppfatning om at ´Pegasus har vinger` er usann, selv om Pegasus ikke eksister.

Til tross for at mange moderne tilhengere av intensjonalisme benekter eksistensen av ikke-fysiske intensjonelle-objekter, kan det likevel se ut til at de må forutsette eksistensen av noe abstrakt (som proposisjoner). Det er derfor vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne redusere intensjonalitet til noe fysisk. Det kan likevel ikke utelukkes at intensjonalitet kan forklares som et naturlig fenomen. Blant andre Fred Dretske og Michael Tye hevder at siden intensjonalitet er utbredt og finnes i mange ikke-mentale ting, så trenger ikke intensjonalitet å være et mystisk fenomen som ikke kan gis en naturlig forklaring.

  • Crane, T. 2001. Elements of the Mind: An Introduction to the Philosophy of Mind. Oxford: Oxford University Press
  • Dretske, F. 1995, Naturalizing the Mind, Cambridge, MA: MIT Press, Bradford Books
  • Horgan, T. and Tienson, J., 2002, “The Intentionality of Phenomenology and the Phenomenology of Intentionality,” in Philosophy of Mind: Classical and Contemporary Readings, D.Chalmers (ed.), Oxford: Oxford University Press, 520–33.
  • Jacob, P. 2003. Intentionality. Stanford Encyclopedia of Philosophy. https://plato.stanford.edu/
  • Siegel, S. 2011. The Content of Visual Experience. New York: Oxford University Press
  • Siewert, C. Consciousness and Intentionality. Stanford Encyclopedia of Philosophy. https://plato.stanford.edu/
  • Tye, M., 1995, Ten Problems of Consciousness, Cambridge, MA: MIT Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.