fysikalisme

Fysikalisme er en teoretisk posisjon innen metafysikk som, i sin enkleste variant, hevder at alt er fysisk. En mer sofistikert variant av den fysikalistiske posisjonen hever at alt enten er fysisk eller metafysisk implisert (engelsk: entailed) av det fysiske. Fysikalisme er en monistisk posisjon, og fremstår dermed  som et motstykke til klassisk dualisme.

Påstanden “alt er fysisk” innebærer at alt som finnes i verden kan reduseres til noe fysisk. Påstanden om at “alt er enten fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske” innebærer ikke nødvendigvis en slik reduksjon. At alt enten er fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske medfører at det ikke kan finnes en mulig verden som er lik vår verden når det gjelder fysiske forhold eller fakta, men ulik vår verden når det gjelder mentale forhold eller fakta.

Poenget er at gitt at det fysiske er som i vår verden, og den mulige verden som vi forstiller oss ikke inneholder vesener og ting som ikke finnes i vår verden, så vil den mulige verden være lik vår verden hva gjelder alle eksisterende ting og/eller fakta. ”Metafysisk implikasjon” er altså en form for relasjon, men det er ikke en kausal relasjon. Det er en relasjon som gjelder på tvers av metafysisk mulige verdener, der ”mulige verdener” kan forstås som tenkte størrelser.

Den enkle fysikalistiske påstanden om at “alt er fysisk” kan synes å være sterkere enn den mer sofistikerte påstanden om at “alt er enten fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske”. Dersom en filosof hevder at “alt er fysisk” kan hun med rette bli utfordret til å gi en redegjørelse for hvordan det kan ha seg at “ting” som vi ikke nødvendigvis oppfatter som fysiske, slik som bevisste opplevelser, likevel er fysiske.

Dersom fysikalisten heller aksepterer den mer sofistikerte fysikalistiske påstanden om at “alt enten er fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske”, så trenger hun ikke strengt talt å komme med en slik redegjørelse. En slik fysikalist kan hevde at det av epistemiske grunner ikke er mulig å redusere slike ting som for eksempel bevisste opplevelser til noe fysisk. Imidlertid betyr ikke dette at fysikalisme er en usann teori. Det holder for en fysikalist å hevde at slike ting som bevisste opplevelser er metafysisk impliserte av det fysiske på den måten at dersom det fysiske grunnlag ikke var der, så ville heller ikke den bevisste opplevelsen forekomme. Den bevisste opplevelsen vil også nødvendigvis forekomme dersom det fysiske grunnlaget er til stede.

Når det gjelder påstandene om at “alt er fysisk” eller at “alt er enten fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske”, så kan disse påstandene problematiseres på to ulike måter, der to ulike aspekter vektlegges. For det første kan påstandene leses med et fokus på betydningen av ordet 'alt'. Er det slik å forstå at alle ting som eksisterer, egenskaper og objekter, er fysiske eller metafysisk implisert av det fysiske? Eller er det her snakk om at alle fakta er fysiske fakta, eller metafysisk impliserte av fysiske fakta?

Påstandene kan også problematiseres hva gjelder betydningen av det fysiske. Hva mener man med at noe er fysisk eller metafysisk implisert av det fysiske? Mener man at det som er fysisk er det samme som det som inngår i en fysisk teori, det som omtales av fysikken (gjerne forstått i vid forstand der fysisk teori inkludere både fysikk, kjemi og biologiske teorier)? Er det slik at alt som eksisterer er innfanget av fysikken, eller metafysisk implisert av fysikken?

Og, når vi snakker om fysiske teorier i forbindelse med fysikalismespørsmålet, skal vi forstå fysisk teori som den fysikken som er gjeldende i dag, eventuelt en fysikk som ligner på dagens? Eller skal vi heller forstå “fysisk teori” som en teori som gjelder innenfor en idealisert fysikk? Det vil si en fremtidig, sann og fullstendig fysikk, som det er teoretisk tenkbart at man kan komme frem til, men som i praksis kanskje ikke vil være tilgjengelig for mennesker i teoretisk form, grunnet våre epistemiske begrensninger.

Det synes klart at det vil være vanskeligere å forsvare fysikalismen dersom vi forstår det fysiske som det som fanges opp av dagens fysiske teorier, sammenlignet med en forståelse av det fysiske som det som utgjør en del av en idealisert fysikk. Samtidig er det problematisk å avgjøre hvorvidt fysikalisme er sant eller ikke, dersom vi baserer oss på forståelsen som peker på en idealisert fysisk teori. Dette fordi vi ikke har noen forutsetninger for å forstå hva en slik teori vil omfatte, og hvordan denne teorien vil se ut i en framtidig og fullstendig versjon.

Av denne grunn, er det filosofer som mener at vi i det minste må forstå den idealiserte teorien som en teori som ikke er fullstendig ulik dagens fysiske teorier. Hvis vi forutsetter dette, er vi i en bedre posisjon til å avgjøre hvorvidt fysikalisme er sant eller usant (se Stoljar 2001 for diskusjon).

Fysikalismedebatten er en av de mest sentrale og viktigste innenfor moderne sinnsfilosofi. Sentrale filosofer som argumenterer for fysikalisme er blant andre Daniel Dennett, Michael Tye, Fred Dretske og William Lycan. Filosofer som David Chalmers og Howard Robinson har derimot argumenter for at fysikalisme er falsk.

Noen, som Colin McGinn, har argumentert for agnostisisme angående spørsmålet om fysikalisme er sant eller falsk. Andre filosofer velger å ikke ta stilling til problemstillingen i det hele tatt.

• Braddon-Mitchell, D., and Jackson, F., 1996, Philosophy of Mind and Cognition, Oxford: Blackwell.
• Chalmers, D., 1996, The Conscious Mind, New York: Oxford University Press
• Gendler, T. and Hawthorne, J., 2004, Conceivability and Possibility, Oxford: Oxford University Press
• Jackson, F., 1982, ‘Epiphenomenal Qualia’, Philosophical Quarterly, 32: 127–36.
• Jackson, F., 1986, ‘What Mary Didn't Know’, Journal of Philosophy, 83: 291–5.
• Jackson, F., 1998/2004, ´Mental Illusions´, in (Ludlow, Nagasawa og Stojar, red) There is something about Mary. Boston: MIT Press
• Kim, J., 2005, Physicalism, Or Something Near Enough, Princeton: Princeton University Press.
• Ludlow, Nagasawa og Stoljar., 2004, There is something about Mary, Boston: MIT Press
• Papineau, D., 1996, Philosophical Naturalism, Oxford: Blackwell.
• Smart, J.J.C., 1978, ‘The Content of Physicalism’, Philosophical Quarterly, 28: 239–41.
• Stalnaker, R., 1996, ‘Varieties of Supervenience’, Philosophical Perspectives, 10: 221–241.
• Stoljar, D., 2000, ‘Physicalism and the Necessary A Posteriori’, Journal of Philosophy, 97(1): 33–54.
• Stoljar, D., 2001, ‘Two Conceptions of the Physical’, Philosophy and Phenomenological Research, 62: 253–281.
• Stoljar, D., 2009, “Physicalism”, Stanford Encyclopedia of Philosophy
• Stoljar, D., 2010, Physicalism (New Problems of Philosophy), London og New York: Routledge