Ontologi, læren om det som er eller finnes, også beskrevet som læren om værensformer og væremåter. Ontologi stammer fra gresk ontos, som betyr væren, eller det som er, og logia, som betyr studie eller vitenskap.

Diskusjoner om ontologi blant filosofer har dreid seg om å skille grunnleggende former for eksistens fra former som er avhengige av slike, og ofte om forholdet mellom kropp og sinn eller mellom den fysiske, virkelige verden og den verden vi erfarer.

En del religiøse filosofer har ment at Gud har nødvendig eksistens, mens alle forgjengelige tings eksistens er avhengig. Slike drøfter også skillet mellom det at Gud og mennesker eksisterer og det vesen i kraft av hvilket de eksisterer. Ifølge aristotelisk inspirert filosofi, for eksempel hos Thomas Aquinas, har Gud og mennesker det til felles at de eksisterer, og i begge tilfeller er det Gud som er årsak til at de eksisterer.

Men en ontologi behøver ikke være religiøs eller teologisk. Eksempler på ontologiske teorier er Platons idélære, Aristoteles' lære om aktualitet og potensialitet (virkelig og mulig eksistens), Descartes' lære om de to substanser (ånd og materie), Spinozas lære om den ene substans og Leibniz' lære om monadene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. november 2014 skrev Aksel Braanen Sterri

Endringer 17. november er hentet fra artikkelen om den ontologiske vending, skrevet av Kjetil Fosshagen.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.