Mening er en tanke, fornuftig sammenheng; oppfatning.

Mening er en nøkkelterm innen semantikk, og en lang rekke filosofiske teorier har blitt utviklet for å forklare språkets forhold til virkeligheten på den ene siden, og til bevisstheten på den annen. Grunnspørsmålet er: Hva vil det si at et språklig uttrykk, en term eller en setning, har mening? For å besvare spørsmålet trekkes det ofte inn grunnleggende filosofiske eller semantiske termer som forståelse, sannhet, referanse og kommunikasjon.

I moderne språkfilosofi er det to konkurrerende syn som er dominerende. Det første tar utgangspunkt i Freges tese om at en setnings mening er gitt ved dens sannhetsbetingelser, det vil si en person forstår en setning dersom vedkommende vet hva som skal til for at setningen er sann. Ved å benytte seg av Tarskis semantiske sannhetsteori har Davidson utviklet en slik «realistisk» meningsteori.

Dummett har utviklet en alternativ tilnærmelse som gjerne kalles «anti-realistisk» meningsteori. Hovedinnvendingen mot den realistiske meningsteorien er at det ikke er tilstrekkelig at en meningsteori redegjør for hva en språkbruker vet, i og med at han eller hun behersker språket; den må også forklare hva det vil si å ha denne viten.

En hovedforskjell ved teoriene er at den realistiske meningsteorien hevder at en setning kan være sann eller usann uavhengig av om vi i prinsippet kan avgjøre dette, noe anti-realismen benekter. Det vil si, meningsteoretisk realisme forutsetter bivalensprinsippet, mens meningsteoretisk anti-realisme benekter dette prinsippet.

språksosiologien er mening en upresis betegnelse for innholdet det vises til i en bestemt situasjon der noen ytrer seg språklig ved hjelp av tegn, symboler eller gester. Det situasjonsbetingede meningsinnholdet behøver ikke falle sammen med det brukte uttrykksmiddelets «vanlige» betydning (løsrevet fra person og situasjon).

Wittgenstein har pekt på at det å spørre om språktegns mening er å spørre om språkbruk i en bestemt samspillsituasjon. Evnen til å kunne forstå og uttrykke meningsinnhold er blant annet avhengig av regler for omsetting fra innhold til uttrykk og omvendt, og forskjellige sammenhenger (kontekster) kaller på forskjellige omsettingsregler (koder).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.