Evne til å lagre og gjenkalle tidligere erfaringer. Hukommelse handler om å bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid. Vi kan skille mellom tre faser i hukommelsesprosessen: ervervelse, lagring og gjenhenting.

Hva man husker på et senere tidspunkt vil i stor grad være bestemt av hva som foregår i denne fasen: Hva man er oppmerksom på, og hvordan inntrykkene tolkes, kategoriseres, organiseres, repeteres og berikes (elaboreres).

Når det gjelder den neste fasen, skilles det ofte mellom korttidshukommelse, dvs. bevaring av inntrykk i sekundene umiddelbart etter påvirkningen har funnet sted, og langtidshukommelse, som handler om bevaring etter minutter, timer og år. En viktig forskjell mellom lagringen i disse to tilfeller er at kortidshukommelsen har snevre grenser både i omfang og varighet. Hvis man f.eks. skal gjenta en tallserie umiddelbart etter at det blir lest opp, vil de fleste ha vanskeligheter med å huske mer enn 6–7 sifre. For langtidshukommelsen synes det ikke å være slike begrensninger.

Korttidshukommelsen er også omtalt som arbeidshukommelsen; den fungerer som «skrivebordet» hvor det man er opptatt med i øyeblikket ligger klar til videre bearbeidelse og eventuell arkivering i langtidshukommelsen. For hukommelsen spiller det imidlertid ikke bare en rolle hvor lang tid det går, men også hva som foregår i denne tiden, om f.eks. inntrykkene får tid til å festne seg eller blir forstyrret av annen informasjon.

I gjenhentingsfasen spiller det en rolle hvilken metode som blir benyttet; om hukommelsen f.eks. måles ved gjenkjenning (slik som ved flervalgsprøver hvor man blir bedt om å merke av alternative svar), eller ved gjenkalling (hvor man må produsere svarene selv). Det er videre av vesentlig betydning om det finnes holdepunkter i situasjonen som assosieres til det man skal huske.

Den tradisjonelle forestilling av hukommelse som en enhetlig evne, hvis oppgave er å bevare og gjengi en slags reproduksjon av de opprinnelige inntrykk, har liten støtte i hukommelsesforskningen. Ofte tenker man seg et samspill mellom ulike hukommelses-systemer, som kortids-/langtidshukommelse, visuell/verbal hukommelse, eller etter hva som huskes. En valig inndeling her er:

  • Episodisk hukommelse: hukommelse for enkelthendelser og erfaringer man selv har gjort ("Jeg husker første gang jeg...")
  • Semantisk hukommelse: hukommelse for kunnskaper ("Oslo er hovedstaden i Norge")
  • Prosedyrell hukommelse: hukommelse for hvordan noe gjøres

Et annet skille er mellom

  • Deklarativ eller eksplisitt hukommelse, som omfatter minner og ferdigheter personen kan bevisst redegjøre for, og
  • Implisitt hukommelse, hvor hukommelsen viser seg gjennom atferden.

Det å huske kan best beskrives som en aktiv prosess som handler om å rekonstrueremer enn å bidra med en passiv gjengivelse av tidligere inntrykk. Dette er særlig dramatisk demonstrert i vitnepsykologien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.