Kroppslig sinn-teori er en samlebetegnelse på teorier innenfor sinnsfilosofi, psykologi og kognitiv vitenskap som vektlegger kroppens betydning for mentale fenomener som tenkning, persepsjon (oppfatning av sanseinntrykk) og bevissthet. Slike teorier har siden begynnelsen av 1990-tallet fått stadig mer innflytelse i den vitenskapelige og filosofiske forståelsen av sinn og bevissthet.
embodied mind, embodied cognition
En hovedtanke for de fleste varianter av kroppslig sinn-teori, er at sinnet først og fremst er en aktiv, praktisk og kroppslig forståelse av verden. Dette innebærer at sinn og bevissthet ikke kan forstås som noe som kun eksisterer i hjernen innenfor kraniets vegger, men heller må ses på som prosesser som involverer kroppen som helhet i interaksjon med sine omgivelser.
Denne tenkemåten presenteres gjerne gjennom kritikk av posisjonen som kalles kognitivisme, som anses for å være den tradisjonelle modellen av sinn i kognitiv vitenskap. Kognitivisme er beslektet med funksjonalisme i sinnsfilosofien.
Kritikken varierer i omfang og fokus mellom de ulike variantene av kroppslig sinn-teori, men handler som regel om at kognitivismen har en for intellektualistisk og/eller representasjonalistisk forståelse av sinnet. Intellektualisme forstås her som tendensen til å definere sinnet ut ifra dets mest intellektuelle funksjoner, slik som rasjonell tenkning, proposisjonal kunnskap og avansert språkbruk. Ifølge kritikken overses dermed den grunnleggende rollen spilt av praktiske og kroppslige faktorer. Representasjonalisme er tanken om at sinnet grunnleggende sett virker gjennom å skape og behandle («indre») representasjoner av («den ytre») verden. Ifølge de fleste kroppslige sinn-teorier tegner denne tankemåten et bilde av et altfor distansert forhold mellom sinnet og dets omverden, som ikke fanger opp at vi for det meste er aktivt og kroppslig engasjert i våre omgivelser.
Kroppslig sinn-teori har røtter i de filosofiske tradisjonene pragmatisme og fenomenologi, og spesielt i den franske filosofen Maurice Merleau-Pontys verker fra midten av 1900-tallet.
Francisco J. Varela, Evan Thompson og Elanor Roschs bok The Embodied Mind fra 1991 regnes gjerne som startskuddet for moderne kroppslig sinn-teorier. I tillegg til fenomenologi, trekker forfatterne av denne boken også på ideer fra buddhistisk filosofi, biologisk teori om organismers selvopprettholdelsesprosesser og matematisk teori om ikke-lineære dynamiske systemer.
Kroppslig sinn-teori er nært beslektet med det som har blitt kalt 4E-kognisjon (engelsk 4E cognition), som er en paraplybetegnelse for teorier som hevder at sinnet er:
Av enkelte brukes også betegnelsen 4EA, der A-en tas med for å understreke betydningen affektivitet eller følelsesmessige strukturer (affectivity) har for sinnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.