Dorothe Engelbretsdatter

Dorothe Engelbretsdatter var en norsk dikter fra Bergen, og en av Norges mest populære diktere i sin samtid. Hun var særlig kjent for sin salmediktning.

Hennes første salmesamling Siælens sangoffer ble trykt i Oslo 1678. Salmene gir uttrykk for tidens botsfromhet, men har et mer personlig preg enn vanlig. Hun hadde da mistet syv av sine ni barn og sa selv: «Ny sorg foraarsagede nye sange».

Engelbretsdatter giftet seg rundt 1652 med Ambrosius Hardenbeck. Etter Hardenbecks død i 1683 skrev hun den store diktsyklus Taareoffer, en parafrase over Luk 7,36–50 (synderinnen i fariseerens hus) i tilknytning til en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel.

De fleste av hennes salmer var diktet til moderne melodier og ledsaget av notebilag; de ble meget populære og er trykt i 25 utgaver, den siste i 1868. De var beregnet på husandakten og kom inn i privatsalmebøker, i kirkesalmebøker kom de først da Magnus Brostrup Landstad gav dem plass i sin kirkesalmebok (1869). Landstads reviderte salmebok har fire salmer av henne. I Norsk Salmebok 1985 er disse to tatt med: Dagen viker og går bort (1678) og Når verden med sin vrede sviker (1681). Bare den første er med i den nye salmeboken fra 2013.

Dorothe Engelbretsdatter skrev også leilighetsdikt og rimbrev, hvorav rundt 50 er bevart. De anslår en lystig, usnerpet og ofte dristig tone.

Hennes hus står i Gamle Bergen Museum.