Dorothe Engelbretsdatter, født i Bergen, norsk dikter; gift ca. 1652 med Ambrosius Hardenbeck. Hun var en av de mest populære dikterne i sin samtid. Hennes første salmesamling Siælens sangoffer ble trykt i Oslo 1678. Salmene gir uttrykk for tidens botsfromhet, men har et mer personlig preg enn vanlig. Hun hadde dengang mistet sju av sine ni barn og sier selv: «Ny sorg foraarsagede nye sange». Etter mannens død (1683) skrev hun den store diktsyklus Taareoffer, en parafrase over Luk 7,36–50 (synderinnen i fariseerens hus) i tilknytning til en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel. De fleste av hennes salmer var diktet til moderne melodier og ledsaget av notebilag; de ble meget populære og er trykt i 25 utgaver, den siste i 1868. De var beregnet på husandakten og kom inn i privatsalmebøker, i kirkesalmebøker kom de først da Magnus Brostrup Landstad gav dem plass i sin kirkesalmebok (1869). Landstads reviderte salmebok har fire salmer av henne. I Norsk Salmebok 1985 er disse to tatt med: Dagen viker og går bort (1678) og Når verden med sin vrede sviker (1681). Bare den første er med i den nye salmeboken fra 2013.
Dorothe Engelbretsdatter skrev også leilighetsdikt og rimbrev, hvorav ca. 50 er bevart. De anslår en lystig, usnerpet og ofte dristig tone.
Hennes hus står i Gamle Bergen Museum.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.