Dorothe Engelbretsdatter var en norsk dikter fra Bergen, og en av Norges mest populære diktere i sin samtid. Hun var særlig kjent for sin salmediktning.
Hennes første salmesamling Siælens sangoffer ble trykt i Oslo 1678. Salmene gir uttrykk for tidens botsfromhet, men har et mer personlig preg enn vanlig. Hun hadde da mistet syv av sine ni barn og sa selv: «Ny sorg foraarsagede nye sange».
Engelbretsdatter giftet seg rundt 1652 med Ambrosius Hardenbeck. Etter Hardenbecks død i 1683 skrev hun den store diktsyklus Taareoffer, en parafrase over Luk 7,36–50 (synderinnen i fariseerens hus) i tilknytning til en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel.
De fleste av hennes salmer var diktet til moderne melodier og ledsaget av notebilag; de ble meget populære og er trykt i 25 utgaver, den siste i 1868. De var beregnet på husandakten og kom inn i privatsalmebøker, i kirkesalmebøker kom de først da Magnus Brostrup Landstad gav dem plass i sin kirkesalmebok (1869). Landstads reviderte salmebok har fire salmer av henne. I Norsk Salmebok 1985 er disse to tatt med: Dagen viker og går bort (1678) og Når verden med sin vrede sviker (1681). Bare den første er med i den nye salmeboken fra 2013.
Dorothe Engelbretsdatter skrev også leilighetsdikt og rimbrev, hvorav rundt 50 er bevart. De anslår en lystig, usnerpet og ofte dristig tone.
Hennes hus står i Gamle Bergen Museum.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.