Dorothe Engelbretsdatter

Faktaboks

Dorothe Engelbretsdatter
Uttale
dorothˈe engelbretsdatter
Født
16. januar 1634, Bergen, Norge
Død
16. februar 1716, Bergen, Norge
Litografi av Dorothe Engelbretsdatter. Teksten rundt kanten sier: Her Staar ieg slet for Verdens Flok. Som paa mig Kaster Øÿed. Men pÿnted og Stafferet Nok. Naar Gud Kon er fornöÿed.
Av /NTNU UB.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Dorothe Engelbretsdatter

.
Lisens: fri

Dorothe Engelbretsdatter var en norsk dikter fra Bergen, og en av Norges mest populære diktere i sin samtid. Hun var særlig kjent for sin salmediktning.

Hennes første salmesamling Siælens sangoffer ble trykt i Oslo 1678. Salmene gir uttrykk for tidens botsfromhet, men har et mer personlig preg enn vanlig. Hun hadde da mistet syv av sine ni barn og sa selv: «Ny sorg foraarsagede nye sange».

Engelbretsdatter giftet seg rundt 1652 med Ambrosius Hardenbeck. Etter Hardenbecks død i 1683 skrev hun den store diktsyklus Taareoffer, en parafrase over Luk 7,36–50 (synderinnen i fariseerens hus) i tilknytning til en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel.

De fleste av hennes salmer var diktet til moderne melodier og ledsaget av notebilag; de ble meget populære og er trykt i 25 utgaver, den siste i 1868. De var beregnet på husandakten og kom inn i privatsalmebøker, i kirkesalmebøker kom de først da Magnus Brostrup Landstad gav dem plass i sin kirkesalmebok (1869). Landstads reviderte salmebok har fire salmer av henne. I Norsk Salmebok 1985 er disse to tatt med: Dagen viker og går bort (1678) og Når verden med sin vrede sviker (1681). Bare den første er med i den nye salmeboken fra 2013.

Dorothe Engelbretsdatter skrev også leilighetsdikt og rimbrev, hvorav rundt 50 er bevart. De anslår en lystig, usnerpet og ofte dristig tone.

Hennes hus står i Gamle Bergen Museum.

Engelbretsdatters skrifter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Akslen, Laila (1970) Feminin barokk: Dorothe Engelbretsdotters liv og diktning,
  • Akslen, Laila (1997) Norsk barokk: Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon
  • Pettersen, Egil (1957) Norskhet i språket hos Dorothe Engelbretsdatter
  • Vederhus, Inger (1982) Engelbretsdatterstudiar (hovedoppg.)
  • Vederhus, Inger (1988) "Den første Hun Poet i Arvekongens Lande" i Engelstad, Inger m.fl., red.: Norsk kvinnelitteraturhistorie, b. 1, 19-26,
  • Vederhus, Inger (1993) "Kieck i Pennen, kieck i Bleck" i Møller Jensen, Elisabeth m.fl., red.: Nordisk kvindelitteraturhistorie, b. 1, 163-75

Kommentarer (2)

skrev Kjetil Dybvik

Hvordan vet man at uttalen er doroth’e? Ser det pågår en diskusjon blant norsklærere i dag på Facebooksiden Nordklærere 2.0. Der hevder noen at enkelte forskere uttaler fornavnet «Dorthe» også?

skrev Kjell-Olav Hovde

Hei Kjetil. Takk for fint innspill. Flere navneformer er bevart. Dorte. Dorothe og Dorothea. Kanskje var det ikke så nøye den gangen. Vi må helt opp til 1900-tallet før skrivemåten av navn blir uniformert. Vi har bestilt en ny artikkel om DE, så da kan vi prøve å si noe mer om navnet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg